Folk går "mann av huse" for et kupp

Hver mandag går folk "mann av huse" i Tinghir og omegn for å gjøre de beste kuppene på markedet som ligger rett foran hotell Kasbah Lamrani. Jeg er også på vei over gaten for å for å kjempe meg fram i menneskemengden for å bli med på moroa. Det er mandagsmarked og her kan du få kjøpt alt hva hjertet og lommeboka begjærer. Grønnsaker, sykler, kabler, verktøy, sauer gjeiter, møbler og kjøttvarer "you name it", det er her du finner det.


Full gang med shopping på mandagsmarkedet i Tinghir - Marokko - Photo by #desertblues

Dagligvarer - husgeråd og buskap

Hit kommer de lokale for å gjøre ukens innkjøp av dagligvarer og husgeråd. Hotellene, ansatte og kjøkkensjefer fra Kasbah'ene, de familiedrevne Riad'ene, Aubergene, backpacker-hotellene og restaurantene samt de utallige små kaféene, alle kommer de hit for å handle. Mandagsmarkedet i Tinghir er stort og folk kommer fra alle de små ørkenlandsbyene i omegn, på taket av lastebilene sitter og står fjellnomadene i klynger sammen med buskapen de skal selge på markedet. Sauer, gjeiter og folk om hverandre. Taxiene går i skytteltrafikk fra sentrum og bort til markedet med kjøpelystne.

Spisse albuer

Den første utfordringen for meg er å forsere den smale overbygde porten inn til markedet. Gjennom den må vi alle sammen, varebilene, menneskene, kjerrene, mopedene, trehjulingene og eslene. Alle vil inn og jeg henger godt fast i følget mitt som er mer erfaren og har spissere albuer enn det jeg har. 

Det ropes og det tutes, det ruser i motorer og sakte, men sikkert skyfles vi med strømmen inn på det enorme markedet. 

Krydder - eksotiske krydder og lav

Krydder veies på gamlemåten. Her kjøpes krydder gjerne i halvkilo og kilo. Utvalget av spennende og eksotiske krydder er enormt.

Eksotiske krydder i alle varianter, søte og sterke, fargerike, spennende og kjente - Photo by #desertblues


Lav = krydder - Photo by #desertblues

 Og mens jeg går å snuser inn duften av krydderne kan jeg ikke dy meg for å ta en nærmere titt ned i en sekk. "Krydderet du ser her plukkes på steinene i Atlasfjellene. "Dette ligner da på lav", sier jeg. "Mulig det, jeg vet ikke hva dere bruker det til i Norge, men det jeg vet er at her bruker vi dette som krydder i mat" får jeg til svar.  

Tagine og brukte sykler


Keramikk-taginer og sykler selges på mandagsmarkedet i Tinghir - Photo by #desertblues

Et forsøk på soneinndeling

Markedet er forsøkt organisert i forskjellige soner og vi beveger oss vekk fra området hvor keramikken er og går i retning av en mengde forskjellige boller og kar, avdelingen for plast og kjøkkenartikler må vel dette være.


Avdelingen for plast- og kjøkkenartikler på mandagsmarkedet i Tinghir - Photo by #desertblues

Grønnsaks-shopping på mandagsmarkedet i Tinghir - Photo by #desertblues

Det er her i grønnsaks-"avdelingen det virkelig syder og koker. Et sammensurium av stemmer, utrop om dagens kilopriser og hissige diskusjoner mellom selgere og prutelystne damer høres fra alle kanter. Grønnsakene ligger på enkle stråmatter eller i plastkasser og det er bare å plukke til seg kilo på kilo mens selgeren bruker vekten med blylodd flittig.

 

Grønnsaksshopping på mandagsmarkedet i Tinghir - Photo by #desertblues

Ferske egg handles også inn i stort. De aller fleste her skal mette storfamilien, så pakker med seks eller  tolv egg duger ikke.


Eggutsalg på mandagsmarkedet -- Photo by #desertblues

Vi henger oss på en tre-hjulet lastebil for å få litt armslag på veien ut igjen. Det er like trangt å komme ut som det var å komme inn.


Vi trenger litt armslag - Photo by #desertblues

Folk går "mann av huse" igjen

Og så er det nå kampen begynner igjen. Denne gangen er det kampen om plass i taxiene som nå kjører skytteltrafikk med de handlende tilbake der de kom fra.

Sekker og poser fulle av, tja, hvasomhelt, stables i bagasjerommet og på taket av taxiene, tre sitter foran og minimum fire sitter bak. Alle har spisse albuer og albuer seg frem til taxien og griper døra og åpner den før den får stanset. Andre er heldige og kjenner en med lastebil og kaster seg opp på planet og kjører av gårde.


Photo by #desertblues

Selv har jeg gjort som denne mannen. Jeg har gitt opp å kjempe om plassen og står bare og ser på kaoset en stund før jeg rusler nedover gaten og håper at det skal være plass i en av disse "varebil"-bussene som kjører samme strekningen og stopper for å ta opp passasjerer akkurat der de står.

Du bare må ta deg en tur på mandagsmarkedet når du er her i Tinghir ved foten av Atlasfjellene sør-øst i Marokko, enten du skal handle eller ikke, så er det en stor opplevelse. Ta gjerne med deg en guide som kan forklare deg om de forskjellige tingene som selges her, berberskoene av bilgummi, hva kvinnene bruker tygger på for å farge leppene og tungen røde og få tennene hvite og hva lav kan brukes til for eksempel. 

#tinghir #mandagsmarked #marked #atlas #opplevelse #reise #desertblues

Jeg blir glad om du liker og deler så flere får tatt en tur innom #desertblues eller kanskje også en dag får oppleve dette utrolige mandagsmarkedet. Her er linken du kan bruke for å følge facebooksiden vår med bilder og tips om opplevelser og eventyr i området: https://www.facebook.com/Desertchoice 

 

 

 

Berbernes naturmedisin - 10 remedier du ikke kan være foruten

Han strekker fram en neve med svarte frø mot meg og sier; "Disse kan du få av meg". Fasinert av de lokale healerne og kunnskapen i de familiedrevne helsekostforretningene og alle remediene som brukes her, ble det nå min tur til å stifte nærmere bekjentskap med både kjerringråd og naturmedisin i Atlasfjellene.


Fra berberapoteket i Tinghir - Photo by #desertblues

Uansett, enten du er "frisk som en fisk", eller har ett eller annet problem, så er det vel verdt å ta turen innom en av disse "berber-apotekene" og snuse litt på urtene og remediene de har mot sykdommer. De videreformidler gladelig kunnskapen de har og lar deg både lukte og smake på produktene du finner i hyllene. 

Med 20 mil til nærmeste sykehus (her jeg er) der man også må betale for behandling, så må man i de fleste tilfeller hjelpe seg selv eller naboen ved sykdom og det er da denne urgamle tradisjonen og kunnskapen kommer til nytte.

For min del så har jeg i lang tid hatt en vondt hoste og det har påført meg tre ribbeinsbrudd, men berberne vet råd. Omtanken og omsorgen har ingen grenser når de ser jeg ikke føler meg bra og hører hosten som skraller dypt nede i brystet,

Arganolje - på brystet og på halsen

Arganoljen utvinnes fra nøttene på argantreet og kalles for Marokkos gull. I enkelte områder her kan du få 100 % ren arganolje utvunnet for hånd. At det er en e-vitaminbombe for hud og hår, ja det visste jeg. At den er fin mot rynker og trekker raskt inn i huden, ja det er også velkjent. Marokkos "strykejern" for huden var det en kalte arganoljen for her.


Arganolje og Amazigh symbolet - Photo by #desertblues

Selv kan jeg ikke mye om naturmedisin og overraskelsen er stor da de blander arganolje med olivenolje og masserer brystet og halsen min for å stilne hosten. Et sjal surres rundt meg og skal bare tas av før neste runde med massasje med blandingsoljen.

Svidd mandarin

Tre ganger om dagen fikk jeg en varm mandarin, grillet med skallet på. C-vitaminer er nok bra

Puster inn eukalyptusfrø

I helsekostforretningen gir de meg eukalyptusfrø. Jeg tar en klype av de svarte frøene og legger i et lite tørkle av stoff. Snurrer det rundt og gnir og gnir tørklet i håndflaten før jeg snuser dypt og godt inn og virkelig kjenner hvordan luftveiene åpner seg. Gjennom nesen ut i bihulene, det letner i hodet og langt ned i brystet. Den sterke aromaen fra disse frøene gir en umiddelbar virkning.

Ingefærrot, cayennepepper og spisskummen

Den ferske ingefærroten skrelles og moses. En teskje cayennepepper og en spiseskje spisskummen blandes med mosen. Kokende vann helles over i et glass og blandingen drikkes. Dette skal booste immunforsvaret og bekjempe bakterier. Smaken var sterk, men det ble bedre og lettere å drikke tilsatt en spiseskje honning. De sorte frøene fra Nigella planten, spisskummen, har i århundrer blitt brukt mot lungebetennelse og andre luftveisplager og har dokumentert effekt. Kunnskap som har reddet mange i områder hvor de ikke har tilgang til legehjelp eller sykehus. 

Grønn te med mynte og urter

Jeg serveres vinterens myntete tilsatt urter fra området her som også skal få feberen ned, blant annet. Mynte hjelper også mot hoste og andre luftveisplager.

Couscous med alfalfa og olivenolje

Alfalfa ble høstet inn på jordlappen i oasen.


Dagens innhøsting av #alfalfa - Photo by #deserblues

Daglig blir jeg servert couscous med nyhøstet alfalfa direkte fra markene, ispedd masse arganolje for å smøre luftveiene. Berberne har i århundrer brukt alfalfa som tilskudd i maten og det arabiske ordet for alfalfa betyr "Alle medisiners far" så det tyder bra. Alfalfa gis også som tilskudd til saueforet bl.a.

Et tørkle

Et tørkle tulles rundt hodet mitt, strammes og knyttes stramt rundt pannen mot hodepinen. Hodepinen blir bedre, det kjennes som om en paracetamol som er i ferd med å virke og du slapper virkelig av. Billig og enkel måte å lette hodepine på.

Medisinmann

De ber meg gå til en medisinmann i landsbyen for å få hjelp med ribbeina, men foreløpig har jeg takket nei til det. Smertene er til å holde ut så lenge jeg ikke løfter noe eller ler for mye. Det er mange tunge løft her og latteren sitter løst, så kanskje jeg må - en dag.

Ble jeg bra?

Hosten stilnet og sakte men sikkert og ble formen bedre. Forskning og dypere kunnskap overlater jeg glatt til andre å bedømme. Det jeg vet er at jeg har lett for å få lungebetennelse, men det fikk jeg ikke denne gangen. Det er faktisk første gangen på 7 år at en luftveisinfeksjon ikke har endt i lungebetennelse for meg. 

 

Uansett, omsorgen jeg har fått er formidabel og den har nok også bidratt til at jeg har følt med bedre.

Takk, kjære berbervenner for all omsorgen og omtanken jeg har fått

#argan #urter #amazigh #berber #naturmedisin #tradisjon #kultur #atlas #reise #marokko #omsorg #ingefær #spisskummen

100 % ren #arganolje #herbalist #tinghir

 

Trenger du noen råd mot småplager, så stikker jeg gjerne innom helsekosten og spør for deg. Håper du liker og deler så flere får nytte dette. Det er vel verdt å forsøke. 

Røde flammer slikker opp rundt den svartbrente kjelen

Bare de røde flammene som slikker opp rundt den svartbrente vannkjelen lyser opp det mørke rommet og det tar tid for øynene å venne seg til mørket. Jeg ser en slags benk, en trebjelke med noen ryer og nedslitte puter på langs veggen til høyre og setter meg innerst i kroken. I kroken ved siden av den store leirovnen er det behagelig og varmt.

Papir fulle av gråstein

Nå først ser jeg flere menn som sitter langs den andre langveggen. Foran dem er det langbord laget av en plate med høye lister rundt. På bordet ligger hvite firkantetde papirstykker fulle av gråstein. Listene holder gråsteinen på plass på bordet og papiret trekker til seg overskuddsoljen.

Mennene sitter med hodene bøyd og konsentrerer seg om å banke taktfast med en pinne på et rundt "brød" de holder i hånden. Et metallrør fra leirovnen går gjennom rommet og sender behagelig varme til alle som sitter benket rundt "grusbordet".


#Akhbaz heter det på språket her Tashelhyt (berber) - #Madfon på arabisk -  Jeg kaller de pizza #calzone - Photo by #desertblues

Flammene slikker opp

Sittende på gulvet på den andre siden av bordet sitter en mann med store boller og plastkar rundt seg. Foran han er den store leirovnen som jeg så flammene slikke ut fra toppen rundt den svartbrente vannkjelen og den lille tekjelen da jeg kom inn.

Smuget

Jeg var litt sulten da vi ruslet ned gjennom herresouken i Tinghir sentrum, men vi var enige om at ta en liten spasertur før kveldsmaten, så vi rusler sakte nedover i den smale soukgaten og kikker litt på utvalget. Plutselig svinger vi til venstre, ned et par trapper og inn i et smalt, smalt smug uten butikker. Jeg har gått her før og vet at dette smale smuget er snarveien til de små håndverksgatene hvor håndverksbedriftene ligger som perler på en snor.

Det smale smuget omkranses av høye leirhus, vegger som strekker seg opp og skygger for solen i det smale smuget. Det eneste jeg ser her er et par mennsom befinner seg foran en åpen tredør og drikker litt vann fra dunken som står utenfor. Vi går et par trinn opp og det er da jeg plutselig befinner meg inne i dette mørke rommet.

Spicy?

"Vil du ha det spicy med chilisaus eller uten?", spør mannen med luen som sitter på gulvet nesten under bordet, samtidig som mennene som banker taktfast med pinnene ,såvidt titter bort på meg og hilser Salam Alaykum".

Litt småforvirret spør jeg, "hva, hva er dette?" "Jo, altså, vil du ha brødet ditt med chilisaus eller uten? Eller du, enda bedre, vi tar ett som ikke er spycy og et med chili!" Fremdeles litt forvirret over hvor jeg befinner meg, svarer jeg allikevel; "Jo, det høres ut som en god idé".

Mannen på gulvet

Øynene har vendt seg mer til det dunkle lyset og jeg ser små teglass blandt grusen på på bordene, en liten sotet tekanne og en teboks står også klar til oss. Tynne jernstenger og pinner ligger der så vi også har noe å banke med skal det vise seg. Til høyre i rommet er det stablet store vedkubber fra gulv til tak, boller og kar, plastflasker med olje, sekker med mel.


#Akhbaz Photo by #desertblues

Mannen på gulvet kaster mer ved inn i den store leirovnen ved siden av meg og rommet er varmt og godt. Med raske hender tar han deigen opp av en enormt stor rød plastbolle og legger den på en tilnærmet lik trefjøl med langt treskaft. Opp fra et annet plastkar kommer den røde chilisausen som legges oppå et lag med olje i den runde deigklumpen. Bollen flates raskt ut med knyttneven og og skyfles inn i ovnen.

Calzone med grus

Ett par tre minutter etterpå slenges det runde "brødet" på bordplaten foran oss og nå ser det mer ut som calzone, innbakt pizza. Pizzaen får hvile litt og avkjøle seg litt og synker sammen før vi løfter den opp, griper en pinne og begynner å banke på den vi også.

Det er grusen pizzaen er stekt på i leirovnen som skal bankes bort og det må gjøres straks pizzaen er såpass avkjølt at det er mulig å holde den i hånden. Det som ikke løsner av seg selv må vi plukke bort. Steinene er fortsatt brennhete og noen er vanskelige å se.......

Brukket tann

"Er det mange som har brukket en tann her", spør jeg, og ser noen tannløse smil lyser mot meg. Kommentarer er overflødige.

Tradisjon og historie

Forhåpentligvis har vi fått av all grusen og jeg river av en bit av "calzonen". Wow, det var nydelig, den røde chilisausen pirrer i munnen akkurat passe sterk og smaken fra den grusstekte "pizza'n" kan ikke beskrives. Du må prøve.

"Ja, sier de, det er godt, men synd dette er en utdøende tradisjon. Min farfar lagde alltid disse hjemme", sier én. "Åja, jeg husker når jeg var liten.....", sier en annen og jeg ser minnene strømmer på hos mennene rundt bordet. Dette er tydelig en tradisjon som er i ferd med å forsvinne.

Men her, akkurat her i dette mørke rommet med den store vedovnen, de runde trestokkene i taket, med mannen på gulvet som lager disse himmelske brødene, her lever tradisjonen videre, enn så lenge.

Jeg får ikke nok

"En til?, spør mannen med luen. "Å, ja takk, kan du lage to og så må jeg ha med meg 8 stykker hjem til kveldsmaten", svarer jeg. "Oj, sier han, jeg kan bare lage seks stykker til deg. Som du ser kommer det hele tiden mange innom for å spise eller hente og jeg må passe på at det er nok til alle", sier han mens hendene jobber i rasende fart med deigen og nye pizzaer settes inn og tas ut i rasende fart. En enslig lyspære henger ned fra en trestokk under taket og tennes mens jeg er i ferd med å spise pizza nummer to og venter på "takeaway".  

Et eventyr til 1 krone og 80 øre

"Hvor mye koster dette eventyret av en opplevelse"? "2 dirham (1 krone og 80  øre) per stykke.... Neste gang kan du ta med deg kjøtt fra slakteren eller noe annet du liker, så fyller den jeg gjerne for deg....."

Lokalkjent

Det måtte en lokalkjent til for å vise meg dette stedet. Det er disse perlene du aldri vil finne uten en lokalkjent guide. Det er derfor jeg alltid anbefaler deg å benytte en guide for å få bedre utbytte av turen på steder som dette.

I fire år har jeg ruslet gatelangs i denne lille oasebyen uten å kjenne de lokales bortgjemte perle. Jeg har tilogmed gått forbi mange ganger uten å ane hvilken opplevelse som skjulte seg inne i dette mørke rommet. Jeg deler gjerne stedet med dere, så når du er her, kontakt oss og vi følger deg gjerne hit, så lenge tradisjonen holdes i hevd, da.

Du finner meg her

"Du, i morgen behøver du ikke å ringe å spørre meg hvor jeg er", sier jeg til han som tok meg med og ga meg denne opplevelsen,

"Du finner meg her!"

i Tinghir sentrum, oasebyen- Sørøst-Marokko - ved foten av Høy-Atlas mellom sagnomsuste Marrakech og sandynene i Merzouga - Sahara

 

Håper du likte stedet like godt som meg - og da deler du vel historien med vennene dine. Tusen takk!

#tinghir #marokko #atlas #reise #mat #tradisjon #eventyr #desertblues #pizza #akhbaz - Link til vår facebookside: Desertblues

 

 

 

 

 

 

 

 

Kasbah Lamrani - en opplevelse i hjelpsomhet, gjestfrihet, design og folklore

Når du kommer fra Marrakech og er på vei inn i Tinghir, byen som ligger i en oase i ørkenen sørøst i Marokko, passer det å fint å svinge inn til venstre fra hovedveien N10 når du ser den flotte bygningen til hotellet Kasbah Lamrani. 


#kasbahlamrani Photo by #desertblueshttps://www.facebook.com/Desertchoice/ 

I snart fire år har jeg med jevne mellomrom tatt en tur innom dette hotellet og grunnene til det er mange, så her skal jeg ta deg med på en liten rundtur hos Kasbah Lamrani

 

Said - hotellmanageren som er der for deg

Den første du møter her er som regel den allestedsnærværende manageren og gentlemannen Saíd.  Han tar i mot deg med et stort smil og en varm gjestfrihet. Hjelpsomheten hans savner sidestykke og jeg vil være evig takknemlig for hans evne til å løse hva det måtte være som kan oppstå når man er på tur i et fremmed land.



Said - hotell manageren hos Kasbah #Lamrani, hvis motto må være "ingenting er umulig"

"Photo by #desertblues

Sjekk inn hos Fatima

Når du så går inn i hallen blir du slått av interiøret, de mange vakre detaljene, fontenen og sitteplassene rundt, før du vender mot høyre og møter blide Fatima i resepsjonen hvor du sjekker inn. Fatima er språkmektig så her i resepsjonen kan du sjekke inn uten problemer med å bli forstått. 


Fatima - alltid hyggelig, forekommende og smilende i resepsjonen - Photo by #desertblues

Rommene er koselig og pent innredet for at du skal kunne slappe godt av etter reisen og få deg en god natts søvn. Men jeg, eventyrlysten som jeg er, bestemmer meg for at hvilen får vente og turen går raskt ned i 1. etage der jeg spaserer gjennom en av restaurantene og ut på terrassen. Setter meg i skyggen fra parasollen og ber om en iskald brus som kjapt serveres av kelneren Ahmad, mens jeg nyter synet av de badende gjestene i svømmebassenget. Det store svømmebassenget omkranses av hvite behagelige solsenger og parasoller som gir behagelig skygge for den brennende solen.

 

Uterestaurant og svømmebasseng

Terrassen er full og med summende stemmer fra mange forskjellige land kjenner jeg at jeg er i et internasjonalt miljø. Tyskere, amerikanere, japanere, spanjoler og brasilianere har kommet for å hvile ut eller oppleve noen av de mange turene eller lytte til og se folkemusikken hotellet har å by på i berberteltet du finner like ved bassengområdet.

 


Bassengområdet ved terrassen til Kasbah #Lamrani - Photo by #desertblues

 

Mandagsmarkedet - geiter, møbler og grønnsaker

Deretter tar jeg turen bortom Fatima i resepsjonen igjen og jeg spør henne om hva hun anbefaler meg å gjøre i dag. Hun er ikke i tvil; "Det er mandag i dag, vet du. Da bare må du få med deg det store markedet som ligger rett over gaten for Kasbah Lamrani. Der kan du få kjøpt alt fra grønnsaker, husgeråd, møbler og sauer, kuer og geiter. Hun smiler mens hun nevner at både motorsykler og mopeder også er tilsalgs. Du vil finne en herlig blanding av krydder og bijouteri, kjøtt og brukte sykler.

Hvis du ikke er kjøpelysten kan du slå deg ned og ta en kopp te i ett av de mange små teltene og bare suge inn inntrykket til de tusener av handlende. Hit kommer lokalbefolkningen for å gjøre sine ukentlig innkjøp, hotellene kjøper inn ferske råvarer og nomadene kommer for å selge sine ting". "Bli noen dager, sier hun, det er så mye å oppleve i dette området, men få med deg mandagsmarkedet først."

Det kunne ikke vært et bedre forslag. Jeg spaserer over gaten, manøvrerer meg mellom alle taxiene, eslene, varebilene og de små lastebilene og befinner meg plutselig i trengselen av folkemengden som skal inn gjennom den smale passasjen og ut på markedsplassen. Turen og opplevelsene på markedet vil jeg skrive om senere, det er et kapittel for seg å oppleve mandagsmarkedet rett over gaten for Kasbah Lamrani.

 

Tre retters lunsj

Det er snart lunsjtid så jeg går mot berberteltet hvor det serveres en buffet bestående av en mengde grønnsaker som du kan blande til de lekreste salater til forrett. Varmrettene varierer fra dag til dag og du forsyner deg med det du måtte ønske.


Lag din egen salat til forrett hos Kasbah #Lamrani - Photo by #Desertblues

Jeg fråtser i frisk grønnsaker og oliven før jeg velger kylling med blomkål, med nydelig saus og poteter til. Deretter forsyner jeg meg av den bugnende frukten før kaffen kommer på bordet og jeg henter meg et par småkaker.


Daddelkaker fra #Kasbah Lamrani - Photo by #desertblues

I det jeg tar en bit av kaken får jeg et overrasket uttrykk i ansiktet. Den så unnselig ut, men for en smak! En god munnfull eggekrem i midten med kandisert daddel på toppen gir meg en rik opplevelse og jeg tenker jeg må ta turen innom igjen for å smake på denne kaken. Kanskje jeg kan ta med meg oppskriften hjem også?

Aircondition, Wifi og skjenkebevilling

Fornøyd rusler  jeg tilbake og manageren Said, spør om jeg har hatt en fin dag og tilbyr meg en kopp kaffe i baren i første etage. En kaffe latte kommer raskt på bordet og jeg lener meg tilbake, slapper av i den kjølige luften fra aireconditionanlegget og kobler meg på hotellets wifi for å logge inn på facebook, lese noen norske aviser og sende noen WhatsApp-meldinger hjem. Godt å holde kontakten med de hjemme når man er lenge borte.

Ett par tyskere sitter med en iskald øl ved bordet ved siden av snakker om prute-evnene sine som de har fått praktisert på markedet, de ler og skåler og er tydelig fornøyde, de også. Skjenkebevillingen er på plass så du kan velge hva du måtte ønske.


Baren hos #kasbah #Lamrani #Tinghir

Photo by #desertblues

Folkemusikk i berberteltet

Kelnerne suser forbi, men tar seg tid til å stoppe opp for å forsikre seg om at alt er bra, om jeg har det jeg trenger og spør om opplevelsen på markedet var fin. Den allestedsnærværende Said kommer også bortom og spør om jeg har lyst til å spise middag i restauranten inne eller i berberteltet hvor det skal være folkemusikk fra en gruppe berbere fra fjellene på kvelden. Klokken 19.30 begynner det i teltet - eller jeg kan velge middagstid selv inne i restauranten. Denne gangen velger jeg å spise inne i restauranten, varmen og turen til markedet har krevd sin mann, men Said forteller at jeg kan oppleve musikken kvelden etter hvis jeg har lyst. Supert, tenker jeg, jeg vil jo ikke gå glipp av noe.

Etter som kvelden nærmer seg begynner det å bli kjølig ute og betjeningen fyrer opp i peisen i enden av lobbyen og mange av gjestene trekkes mot sofagruppene ved peisen. Vi koser oss og nye bekjentskap på tvers av landegrenser stiftes. Opplevelser deles og latteren sitter løst før vi bryter opp og gjør oss klare for middag. 

Maten hos Kasbah Lamrani er jo en opplevelse i seg selv. Det serveres forskjellige retter i tagine, brødet som alltid følger med serveres i de lekreste fat.


Brødet serveres i de lekreste fat - #restaurant #kasbah #lamrani #tinghir 

Photo by #desertblues

 Jeg spør den trivelige kelneren om hva han anbefaler og og jeg takker ja til en kylling- og sviske-tagine.

Ahmad og Aziz

Det var så god mat at jeg ber kelneren, Ahmad, nevne for kokken, Aziz, at jeg satt stor pris på maten. Ahmad forsvinner et øyeblikk og vips, han har kokken med seg tilbake og jeg får takket ham selv. Det var utrolig hyggelig gjort av kelneren. Vi får oss en liten matprat før kokken Aziz, full av latter, forsvinner inn til kjøkkenet, sitt eget domene, for å trylle fram nye retter til de mange gjestene.


Ahamd og Aziz - henholdsvis kelner og kokk hos #kasbah #lamrani #tinghir - Photo by #desertblues

Så tar jeg en liten siste tur til området rundt peisen for å slå av en prat med noen av de andre før jeg går til ro.




Foajeèn hos #kasbah #lamrani - Photo by #desertblues

Med guide til teppebutikken

Grytidlig neste morgen er jeg oppe for å spise en rask frokost på terrassen før jeg stikker bortom Fatima i resepsjonen for å spørre henne om hun har noen forslag til hva jeg bør oppleve i dag. "Ta en tur i teppebutikken", sier hun. "Teppebutikken, jeg ønsker å oppleve noe", sier jeg. "Jeg garanterer deg en opplevelse", sier hun og jeg velger å stole fullt og helt på hennes dømmekraft. Derfor ringer hun etter en lokal guide som tar meg inn til sentrum, nedover torget og inn i den trange gaten til teppebutikken. Jo, Fatima hadde rett, det ble virkelig en opplevelse i historie, kultur og musikk! 


Ull skal kardes og farges før de vevingen av de vakreste tepper #tinghir #tepper #carpetshop #berber #nomad  - Photo by #desertblues

Kasbah Lamrani tilbyr god mat, godt drikke og folkemusikk. I tillegg er det en opplevelse å studere interiøret, de vakre takene (ikke glem å se opp), maleriene og samlingen av urner og andre bruksgjenstander. På facebooksiden til https://www.facebook.com/Desertchoice/ finner du en liten videosnutt med bilder fra interiøret.

Vakkert maleri av dagliglivet til berberne i området


Maleri hos Kasbah Lamrani

Photo by #desertblues

 

De tilbyr turer i souk'en, guidede turer i oasen, markedet, jødekvartalet eller til kløftene (Todra Gorge). Har du flere ønsker, trenger du bistand til noe, så snakk med Saíd, jeg er sikker på at han oppfyller det for deg.

Kasbah Lamrani, intet ønske for stort - intet ønske for lite

 

For ordens skyld, dette innlegget er ikke sponset, men jeg ønsker deg en god tur til sør-øst Marokko og håper du tar turen innom Kasbah Lamrani, hilser fra meg og at du opplever hotellet og det de har å tilby av overnatting, folklore, guidede turer etc. i tillegg til de naturskjønne omgivelsene her.

Ta med deg en guide

Jeg anbefaler deg å ha med deg guide, det er rimelig og opplevelsen blir så mye større når du har en lokalkjent som kan vise deg de fineste stedene, fortelle de morsomste historiene og hjelpe deg i prutingens "irrganger".

Du finner Kasbah Lamrani her: Zone Touristique, Boulevard Mohamed V, Tinghir, Maroc eller du kan ringe dem på telefon +212 5248-35017

http://www.agoda.com/fr-fr/hotel-kasbah-lamrani/hotel/tinghir-ma.html

Liker og deler du innlegget, får flere muligheten til å bli kjent med dette stedet. Her er også linken til vår facebookside, så du kan følge oss på reisen i eventyrlandet der selv en taxitur er en opplevelse https://www.facebook.com/Desertchoice/  Har du besøkt Kasbah Lamrani eller du har lyst til å ta en tur, så legg gjerne igjen en kommentar eller melding. Jeg bistår så gjerne med mer informasjon eller annet.

 

 

 

 

 

 

 

Ting tar tid - men du verden så hyggelig!


#tingtartid #tinghir - Foto av #desertblues

Når du er i oasebyen Tinghir, som ligger ved foten av Atlasfjellene, må du bare ta en tur opp til Todra Gorge. Kløftene finner du når du tar av fra N10 og følger R70 14 kilometer oppover.        

Det er der oppe jeg har funnet mitt "Paradis på jord" og deler gjerne turen min til opp til kløftene som ligger på 1600 meters høyde med deg. 

Tar "apostlenes hester fatt" for å ta en taxi

Siden jeg holder til i en berberlandsby langs veien opp mot Todra, må jeg ta "apostlenes hester" fatt og begir meg på vei i motsatt retning, ned mot Tinghir.

#berberlandsby - Foto av #desertblues

 

 "Hvorfor det?", spør du kanskje, siden planen min er å dra opp til kløftene i dag.....

I arkivet mitt fra juli finner du en artikkel om taxisystemet her i Marokko og det er interessant lesning. "Squeeze in - i Gran Taxi" heter den.  Så - jeg må ned til taxiholdeplassen for kortdistansedrosjer i byen, Tinghir, for å ta en taxi som skal oppover til kløftene.... "Vanskelig", sier du? Neida, men ting tar tid, så det er greit å ikke planlegge dagen slik som vi gjør i for eksempel Norge.

Ting tar tid - men kaffen står igjen

Vel framme på taxiholdeplassen får taxi-"organisatoren øye på meg og da han ser ryggsekken min spør han umiddelbart om jeg skal til Todra Gorge.


#taxi #grantaxi - Foto av #desertblues

Jeg smiler og nikker til svar og han gestikulerer at jeg må vente, ingen taxier på plass som skal den veien akkurat nå. Heldigvis er det en trivelig uterestaurant ved taxiholdeplassen, så jeg sier "greit, jeg setter meg der og tar en kaffekopp mens jeg venter. Si fra når taxien kommer, da". Jeg setter meg og bestiller og i det kaffen kommer ropes det fra holdeplassen "Todra-taxien er her". Norsk som jeg er, reiser jeg meg umiddelbart, betaler kaffen som står urørt på bordet og skynder meg inn i drosjen og der blir jeg sittende, lenge.

I øyeblikkets "norske stress" glemte jeg jo at taxiene her ikke går før de er fulle. I de gamle "Gran taxi'ene" betyr det at det skal være fire i baksetet og tre foran inkludert sjåføren. Tinghir har det siste året fått mange nye taxier og nå sitter jeg ihvertfall komfortabelt, men alene i en ny maxi-taxi og venter og venter mens jeg kikker lengselsfullt ned på kaffekoppen min. En etter en kommer ruslende og sakte, men sikkert fylles drosjen opp mens kaffen min blir stående kald på kafébordet.

Vi drar - på bakeriet...

Vi svinger ut på N10 og kjører 150 meter før drosjen stanser ved brødbakeriet som ligger på høyre hånd. "Åtte brød" roper han fra veien og inn i til bakeriet.

 

Vi venter mens brødene bakes(?) blir pakken inn og levert gjennom bilvinduet. Sjåføren betaler og ferden går videre. Vi svinger raskt opp på R70 i retning Todra og snart er jeg ved utgangspunktet, den lille berberlandsbyen langs veien mot Todra.

 

Møter kjente underveis

Vi passerer Todra-elven hvor berberkvinnene og småjentene vasker tøy og guttene leker. Eller er kanskje det en parkeringsplass for flyvende tepper, som en venninne fornøyd foreslo etter å ha sett bildet under.


#vaskedag #flyvendetepper #tøyvask #tinghir #atlas #marokko - Foto av #desertblues


De små landsbyene med hver sin moskée ligger som perler på en snor langs veien og det tar ikke lang tid før sjåføren vår stopper for å slå av en prat med kjente. Hva de snakker om, om det er noe viktig eller bare for å slå av en prat, det vet jo ikke jeg som ikke forstår språket, men det virker hyggelig. De andre passasjerene smiler og prater litt de også og jeg ergrer meg over at jeg ikke har lært meg språket ennå. Da ville jeg jo hatt enda større glede av denne kjøreturen.

Vi fortsetter oppover og utsikten er formidabel. Landskapet er dramatisk med de forskjellige fjellformasjonene som omkranser oasen som slynger seg som en slange langs elven nedover mot Tinghir. 


#tinghir #todra #marokko - Foto av #desertblues

Vi leverer brød

Litt lenger opp i fjellene tar vi en ny stopp hvor en dame venter på oss. Hun får fire brød som skal leveres videre til arbeiderne i området. Hun får også med seg noen hyggelige ord med på veien før vi kjører et par hundre meter til.

Denne gangen stopper vi for en flokk med sorte geiter som skal over veien sammen med gjeteren og en liten gutt på et par tre år, før vi igjen kjører et lite stykke.

Så slipper vi av en mann. Han blir vi stående og vente på fordi han av en eller annen grunn skal innom et hus til venstre oppe i bakken før han skal kjøre videre med oss. Praten og latteren sitter løst i taxien mens vi venter tålmodig på ham.

Fredag - Couscous og kjeks

Det er fredag i dag og fredag er couscous-dag i Marokko. "Hva har det med en taxitur å gjøre", sier du?

Jo, et stykke opp i fjellet stopper vi for å slippe av en av mennene. Her i veikanten ved moskeen sitter det en seks-syv menn og deler et stort fat med couscous og et brett med den tradisjonelle teen mellom seg og mannen vi slipper av slår seg raskt ned sammen med dem på bakken. Sjåføren veksler noen ord med mennene og inn i drosjen sender de en boks med kjeks som vi deler mellom oss. Vi deler kjeksen, takker og vinker glad farvel. Først nå er vi klare til å kjøre videre igjen.

Vi slipper av et par passasjerer, plukker opp et par nye og stopper i den siste landsbyen før kløftene for å slippe av resten av reisefølget før jeg tas med den siste kilometeren til kløftene.

Framme

Endelig, etter en trivelig taxitur er jeg framme ved mitt "Paradis på jord" og er klar for å utforske, nyte og glede meg over denne vakre, dramatiske naturen med klipper som strekker seg 300 meter rett opp og hvor kløften er bare 10 meter bred på sitt smaleste.

 

Ja, ting tar tid - men du verden så hyggelig!

 

Skal du hit på ferie og kanskje du ikke har så god tid og ønsker å komme raskere fram, besøk facebooksiden vår https://www.facebook.com/Desertchoice/ eller legg igjen en melding så kan vi gi deg noen gode råd på veien. 

#tinghir #todra #taxi #transport #reise #atlas #marokko #opplevelsesreiser #AktivFerie #desertblues

 

 Vi setter selvfølgelig stor pris på at du liker og deler så flere får ta del i og bli kjent med opplevelsene i eventyrlandet Marokko.

 

 

 

 

Turbulens

Endelig har dagen kommet, dagen da jeg har Norwegian-app'en på mobilen, flybilletten skrevet ut (i tilfelle....) og passet ligger i lommen. Flytoget er i rute og jeg har satt fra meg kofferten og er klar. Klar for å reise til mitt "land of choice", Marokko. Eventyrlandet og 1001-natt. Marokko med den vakre, skiftende naturen, fra sanddyner til skisentre, golfbaner og dramatiske fjellmassiver, badebyer ved Middelhavet og ved Atlanterhavet. 

Jeg trekker pusten dypt, sjekker en gang til at flybillett og pass er med og lener meg tilbake. Det er tidlig morgen, men det er mange som gjør som meg og reiser mot flyplassen. Noen for jobbreiser andre for opplevelsesreiser eller kanskje de endelig skal møte familie eller venner igjen. Hva vet jeg? Vi har alle forskjellige mål med reisen vår. Trøtte fjes og forventningsfulle ansikter lyser mot meg.

Kofferten er fylt med gaver, leker til barna og sko, masse sko. Målet mitt er sørøst Marokko og Atlasfjellene. Sand og stein sliter enormt på skoene og jeg har vært så heldig å fått hjelp av en venninne til å samle sko, joggesko og "kippkjapper" til både store og små føtter. Jeg fylles med stor glede bare ved tanken på å skulle gi dem bort.

Terrorangrepene i Paris og rolige Marokko

Togreisen går fort og snart er jeg på Gardemoen og sjekker inn. Denne gangen har jeg veid kofferten riktig på grammet, så den går raskt igjennom. Selvom det bare er et par dager siden terroren i Paris går det greit i sikkerhetskontrollen også og jeg styrer raskt mot kafeen for dagens første og siste kaffekopp i Norge.

Etter de siste dagers hendelser i Paris (angrepene på Bata'clan og ved fotballstadioen) har mange spurt meg om jeg burde reise, sagt til meg at det ikke er for sent å ombestemme meg. Men jeg er klar, jeg gleder meg til å dra og er full av forventning, spenning og glede når jeg står ved gate'n og skiltet lyser "Marrakech" i mot meg.

Bør jeg dra?

Marokko er et rolig land. Sikkerheten er høy og absolutt ikke noe som bekymrer meg. Jeg er faktisk glad for å reise ut av Europa. Mitt reisemål er tryggere, roligere og har hatt langt færre trusler enn Europa har hatt. Marokko har heller ikke opplevd noe lignende Norge opplevde med ABB, den unevnelige. Klart jeg bør dra - eventyrene venter.

Vel inne på flyet, setter jeg meg glad på anvist plass. Noen kommer og spør om jeg kan flytte meg, de vil gjerne sitte sammen. Klart jeg kan det, jeg er ikke så opptatt av hvor jeg sitter, jeg er bare glad for å være med ombord og gleder meg til å komme fram. 

Norwegianflyet tar av i rute og jeg legger merke til en dame som holder seg godt fast under take-off. Vi smiler til hverandre, jeg av glede fordi vi er underveis, men smilet hennes er av en eller annen grunn litt stivt. Men det tenker jeg ikke mer over i det jeg kommer i snakk med en annen marokkansk dame som skal besøke familien sin.

 

#norwegian air på vei til #marrakech #marokko Photo by #desertblues

Turbulens

Tiden flyr og snart er vi over sør-Frankrike og "fasten-seatbelt"-lyset kommer på og det begynner det å riste. Damen jeg smilte hyggelig til ved take-off sitter bak meg og plutselig skyter armen hennes fram mellom setene og hun griper meg hardt i armen. Litt overrasket snur jeg meg og ser det skrekkslagene ansiktet hennes. Jeg tar hånden hennes og spør om hun er redd. Hun svarer meg ikke, det ser ut som om hun har mer enn nok med å hive etter pusten og klamre seg fast i meg. 

Hun klamrer seg hardt til meg og jeg griper hendene hennes og prater, og prater. Jeg spør hvor hun skal, jeg spør om hun er redd, jeg forklarer det jeg vet om turbulens og jeg sier det ikke er farlig. Jeg ber henne trekke pusten dypt inn og puste sakte ut og slik sitter vi og puster sammen. Så snakker jeg litt igjen mens hun forsøker å å puste, hun nikker litt til det jeg prater om og etterhvert blir hun i stand til å svare meg også. 


#norwegianair #norwegian.com #spania og #portugal Photo by #desertblues

Selv nyter jeg turen og kaster et blikk bak oss og ser Spania og Portugal fra vinduet. Samtidig sender jeg varme tanker til alle vennene mine som jeg har i Spania etter å ha bodd der i mange år.

Turbulensen gir seg, "fasten seat-belt" lysene slukker og en medpassasjer henter vann og et teppe til henne. Hun fryser og hakker tenner av påkjenningen samtidig som hun beklager så mye. Damen har flyskrekk og derfor har hun ikke vært i Marokko og besøkt familien på 10 år forteller hun. Familien får ikke visum for å besøke Norge, men nå er moren alvorlig syk og det er derfor hun sitter livredd på flyet nå.

At turbulens ikke er farlig, vet hun, men er man redd, så er man redd. Sånn er det bare. Jeg sier hun er tøff som trosser redselen og angsten og hun smiler blekt mens hun sier; "jeg bare må, for min og mammas skyld". Jeg sender irriterte tanker til myndighetene og visumreglene mens hun takker for hjelpen og vi fortsetter å småprate resten av turen.


Vi flyr inn over #marokko Photo by #desertblues

Marrakech Airport

Vi slippes ut på flyplassen i Marrakech og spaserer fra flyet og inn på terminalen. Her må vi fylle ut immigrasjonsskjemaet og varmen slår i mot meg der jeg står i en eviglang kø for ny sikkerhetssjekk. Denne gangen er det damen fra flyet som hjelper meg. Immigrasjonspapirene er på fransk og arabisk og ingen av dem er min sterke side, så det er godt med litt hjelp. Denne gangen er det min tur til å takke.

Papirene fyller du vanligvis ut i fred og ro på flyet, men denne gangen var Norwegian tomme for disse.

Ryggsekken er tung, sjalet jeg har rundt skuldrene plager meg og er stadig i veien og jeg er varm, altfor varm. Neste gang skal jeg huske på å ha med en flaske vann i sekken, tenker jeg, mens jeg står og står og står. Etter 1 1/2 time er det min tur til å levere passet, svetten siler ned i øynene mens jeg venter på å få det etterlengtede stemplet for innreise i passet mitt.

Stempel i passet

Endelig, passkontrolløren stikker hodet opp bak dataskjermen, tar opp stemplet, smeller det i passet mitt og ønsker meg god tur videre. Jeg vinker til reisefølget mitt og ønsker god bedring til moren hennes.

Jeg plukker opp kofferten min på bagasjebåndet og går mot vekslekontoret. Kjekt å ha noen Marokkanske Dirham til taxi, mat og første overnatting, tenker jeg. Derfor veksler jeg ikke så mye. Det skal senere vise seg å være en stor tabbe, men det får bli en annen historie.

Utenfor terminalbygningen står en sikkerhetsvakt med gevær, sikkerheten tas på alvor her, men han smiler og peker ut taxiene for meg mens han ønsker "Velkommen til Marokko".

Snakket jeg om turbulens?(!)

Jeg blir raskt geleidet inn i en taxi og turen går mot Djemaa el Fna, Hodeskalletorget, De dødes plass (kjært barn har mange navn) nemlig Nord-Afrikas største torg i Marrakech sentrum. 

Djemaa el Fna, endelig! Snakket jeg tidligere om turbulens?  Jeg slenger meg ned på en av kafeene på torget og nyter folkehavet, slangetemmerne, kobraene, apene, skopusserne, selgerne, mopedene, historiefortellerne, spådamene, hestedrosjene, lydene og luktene. Det er jo her den virkelige turbulensen er!

Framme, framme i turbulensen i mitt "land of choice"!

#marokko #landofchoice #desertblues #turbulens #norwegian

Har du flyskrekk? Hva hjelper deg hvis du reiser med fly allikevel? Del gjerne historien din.

Kopier gjerne linken nedenfor for å lese "Jeg trenger hjelp!" i Marrakech eller les tidligere blogginnlegg.

 

Likte du turen min til eventyrlandet så håper jeg du husker å trykke liker og lik gjerne facebooksiden Desertblues (https://www.facebook.com/Desertchoice/) også, så sees vi snart igjen

 

 

 

 

 

http://desertblues.blogg.no/1440095886_hodeskalletorget__de_.html

Hva gjør du når du er sliten - sliten langt inn i sjelen?

Hva gjør du når du er sliten, så sliten at du nesten ikke klarer å tenke klart? Når du legger deg om kvelden og tenker; Nå må jeg sove så jeg får litt overskudd til å takle hverdagens utfordringer. Det er vel da du absolutt ikke får sove, jo mer du tenker at du MÅ, jo lenger tid tar det å sovne. Tankene vandrer ubønnhørlig og raskt svinger de innom tankene på alt du skulle gjort. Det er mer utmattende å tenke på det som står ugjort enn å faktisk gjøre det. Alt du ikke har rukket å gjøre surrer rundt i hodet og den gode nattesøvnen du lengter etter og trenger så sårt, den kommer ikke. Hva gjør du da? Hva gjør du for å hente deg inn igjen?

Det er bakgrunnen til at jeg plutselig befinner meg i ørkenbyen Erfoud. En by sør-øst i Marokko mot grensen til Algeri, en by som jeg aldri har hørt om før. ...

Drømmemål og reiseplanlegging

Vanligvis når jeg reiser tråler jeg internett for å finne drømmemålet. Når det er funnet begynner jeg å planlegge, leser om historien, byer og tettsteder i nærheten, severdigheter og steder for avslapning. Foregår det noe? Hvilke opplevelser finnes? Jeg leser og velger ut hva jeg kan ha lyst til. Jeg legger ingen plan jeg må følge på ferie, men jeg er godt forberdt slik at jeg vet hva jeg skal gjøre og hvor jeg kan dra hvis jeg får lyst på en utflukt fra drømmemålet.

Sove kan du gjøre en annen gang

Denne gangen er jeg for sliten til å planlegge. Men jeg tror jeg trenger å komme bort litt, men har mest lyst til å bare sove. Jeg orker ikke starte datamaskinen, klarer ikke tanken på å google, men jeg rusler hvileløst rundt i gatene og stopper ved vindusutstillingene til ethvert reisebyrå jeg passerer. Hawai, Sechellene, Thailand lyser mot meg fra glansede kataloger. Nei, tenker jeg, jeg orker ikke, orker ikke hverken planlegge eller gjennomføre en reise. Dessuten kjenner jeg ingen som har ferie på denne tiden av året og nå trenger jeg en tur hvor alt er lagt opp for meg. Jeg har behov for å reise bort, tenker jeg, men det må kjennes trygt og uten at jeg tar ansvar for å legge opp en reiserute.

Tanken har modnet og plutselig en dag går jeg inn døren til reisebyrået og legger fram mitt ønske og mine behov. Eventyrlysten som jeg er, så klarer jeg ikke å la være å si at jeg ikke ønsker å ligge stille på en strand i solen, det må være muligheter for å oppleve noe også. Jeg smiler litt av meg selv og tenker "hei, du er deg selv lik, du klarer jo ikke å bare slappe av heller". Nåja, jeg bor i Spania og sol og strand kan jeg få hver dag hvis jeg ønsker det og jeg har jo virkelig et behov for å komme bort litt. Så hvorfor ikke oppleve litt også da? Sove kan jeg gjøre en annen gang. Jeg sover jo nesten ikke uansett, så jeg kan like gjerne reise bort litt.

Reisebyrået foreslår Marokko


Foto av vggmaleri hos Restaurant Inass i Tinghir - by #desertblues

"Hva med Marokko", spør damen, "Det er ikke så langt unna, du kan slappe av ved bassenget om kvelden, det er et helt annet kontinent, en annen kultur, opplevelsene vil stå i kø, men du kan selv velge hva du vil være med på". "Fint, jeg orker ikke være med på noe", tenker jeg for meg selv.

Avgjørelse og ambivalens

Njaa, Marokko(?), jeg har da aldri drømt om å reise dit.

Jeg har vært i Tarifa i Syd-Spania og noen ganger tenkt å ta hurtigbåten over til Tanger, men latt det bli med tanken. Det har mest vært fordi jeg har stått der og sett over stredet og tenkt at man burde vel dra over på en dagstur når man først er så nær et annet land, et annet kontinent.

Damen på reisebyrået fortsetter og snakke - og snakke. Jeg henger ikke helt med og hun forstår nok at jeg er sliten der hun legger vekt på at det er en velorganisert tur, tre måltider om dagen, fine hoteller og en super rundreise i et vakker land.

"Ja, ja, jada, joda, sikkert bra det", sier jeg litt uinterressert og angrer nesten på at jeg gikk innom. Organiserte turer er heller ikke noe for meg, tenker jeg også, jeg liker jo best å organisere selv. Jeg elsker å tilrettelegge, planlegge og organisere, men det er jo akkurat det jeg ikke orker nå. Det er jo derfor jeg sitter her, noen må gi meg en plan denne gangen. Det koster å gi slipp, det koster å innrømme for meg selv.

Avgjørelsen tar jeg i det øyeblikket hun forteller meg at det muligheter for å dra på ørkentur med firehjulstrekkere og besøke nomadeleire, men at det bare tre ledige plasser igjen på turen. Du burde bestemme deg nå, sier selgeren på reisebyrået. Eventyrlysten gnistrer litt til og jeg betaler og går ut med billetten i hånden.

Hva har jeg gjort?

Huff, hva har jeg gjort, tenker jeg når jeg nesten sleper meg hjemover hvor jeg antar at nok en søvnløs natt venter. Det hadde vel vært bedre å krype under dynen og stå opp igjen når overskuddet har vendt tilbake? Bare bli der under dynen, tanken er besnærende.

Jeg tar grundig feil

I utgangspunktet har jeg ingen andre forventninger enn en liten tur i ørkenen. Kanskje finner jeg igjen litt overskudd etter å ha gjennomført en nesten begivenhetsløs tur gjennom et land jeg kjenner utrolig lite til. Dette er tankene jeg har før jeg drar. Hvem drar vel til Marokko på ferie, tenker jeg, Marokko?

Så feil jeg tar, så utrolig feil. Jeg har nemlig havnet på mitt livs reise,. Reiseglade møter jeg overalt, både turister fra Europa og Amerika og Asia i tillegg til de mange som er turister i eget land. Alle er ute etter det samme, fulle av eventyrlyst og ute på oppdagelsesferd, Det er jeg som vet for lite om landet. 

Omfanget og hvor mye denne reisen skal prege meg vet jeg fortsatt ikke. Men jeg fornemmer en forandring,  jeg kjenner at det er umulig å reise herfra uten at det setter spor. Dype spor.


Photo by #desertblues - i Marokko

53 varmegrader og nattbad

Alt dette tenker jeg på i det vi passerer skiltet som viser 53 grader i det vi svinger inn i Erfoud, ørkenbyen sør-øst i Marokko hvor hotel Salam venter med middag og nattbad i det store svømmebassenget før ørkenutflukten til Erg Chebbi.

Etter 4 dager på reisefot i dette eventyrlige 1001-natt landet, med den vakre og raskt omskiftende naturen, med de gjestfrie menneskene, har jeg allerede forstått at jeg er på mitt livs reise,

Jalla, jalla, sove kan dere gjøre en annen gang

Rundt meg har jeg forventningsfulle, glade mennesker.

Jeg reiser sammen med en stor gruppe spanjoler, fulle av godt humør og vitsene renner ut som perler på en snor. Replikkene sitter løst og det er umulig å ikke la seg rive med. De synger og klapper takten som bare spanjoler kan.

Vi har en marokkansk guide som forteller historie og små anekdoter, han snakker og snakker, kunnskapen tar aldri slutt. Vi kjører lange strekninger men det blir umulig å sove. Guiden har så mye å fortelle om og det er så spennende. Han tar oss med og gir oss fantastiske opplevelser. Jeg bare må høre etter og samtidig følge med på det vakre landskapet og byene som vi passerer underveis. "Jalla, jalla, kom igjen, kom igjen, sove kan dere gjøre en annen gang", sier guiden. Jeg som egentlig bare ønsket å krype under dyna, er lys våken. Overskuddet har kommet tilbake og jeg er klar for nye eventyr. Nå vet jeg at hver dag er et eventyr, hver time byr på en opplevelse. 

Det går en strøm av følelser  gjennom kroppen, overskudd, livsglede og forventning. Jeg formelig bobler over av smil og latter. Livsgleden er smittsom i dette eventyrlandet.

Jeg hadde ingen forventninger når jeg dro, men jeg finner igjen livsgleden og opplever magiske øyeblikk i naturen eller sammen med menneskene jeg møter. Jeg opplever sitrende spenning og total avslapping og kjenner en ydmyk takknemlighet for livet der jeg sitter på toppen av en sanddyne eller sammen med barna i fjellene.

Neste skritt

"Step by step" skal jeg fortelle videre om dette mangfoldige landet, dets storslagne natur og utrolige mennesker jeg har møtt underveis. Jeg håper at noe av det som inspirerer meg også kan gi deg nysgjerrighet og glede nok til at du kan og har lyst til å oppleve noe av det samme.

Erfoud, ørkenbyen, nattbadene, fossilene, Erg Chebbi og sanddynene, sanger i natten, full fart gjennom ørkenen, nomadene og livet er noe du vil høre mer om i de neste artiklene som kommer fortløpende.


I ørkenen - Photo by #desertblues

Eventyrene som venter der ute, i ørkenen, i fjellene, i de konservative landsbyene hvor tradisjonene står høyt i hevd, berberfolket og deres kultur og historie, blandt apekattene i skogen eller det "vestligorienterte livet" i de urbane storbyene, skisentre og golfbaner, surfing, riding, eller klatring, shopping i medinaene eller trekking i fantastiske landsskap. Festivaler, sykkelritt eller ørkenrally, kamelturer og samling rundt bålet under den afrikanske stjernehimmelen. Luksushoteller og spabehandlinger, late dager i en solseng ved svømmebassenget eller ved elven i en oase. Valget er ditt, her i Marokko finner du det.

Har du følt deg så gjennomsliten noen gang?

Hva gjorde du for å hente deg inn igjen? Har du også opplevd noe som virkelig har gitt deg noe når du har vært helt uten forventninger? Har du følt behov for å komme deg litt bort og virkelig gjort noe med det?

Jeg tror nok vi en og annen gang opplever ønsket om bare å krype inn under dynen når hverdagens kjas og mas tar overhånd i blandt. Men sove, nei det kan vi gjøre en annen gang, energien kommer når du har det hyggelig.

Her i Marokko fylles livet med magiske, eventyrlig øyeblikk som tar deg med på en rundreise både i sjelen og i dette forunderlige landet. Har du lyst til å oppleve noe, kjenner du noen som virkelig trenger et avbrekk fra hverdagen, så send meg en melding og jeg gir jeg deg gjerne noen tips så du kan oppleve eventyret du også.

 

"Jalla, jalla, sove kan du gjøre en annen gang!"

 

Vi sees!

 

Håper du liker og deler slik at flere får øynene opp for dette magiske landet som vil krype under huden din og gi deg minner for livet. 

#Marokko #AktivFerie #sove #sliten #luksushotell #spa #opplevelser #trekking #golf #reisetips #guide #eventyr #magi #eventyrlyst #hverdag #ørken #reiselyst

 

Akutt anfall

Har du noen gang opplevd å savne noe så intens at du setter himmel og jord i bevegelse for å få tak i det? Når du er langt hjemmefra og fornøyd med livet, men så spises du opp av et indre savn som nesten overskygger hverdagen og alle det fine opplevelsene du har.

Jeg har bodd årevis i Spania, men er opprinnelig fra Norge. Reiselyst har preget meg siden jeg var liten og jeg har vært så heldig å få reise til mange land. Derfor er jeg vel vant med å være borte fra den hjemlige, vante sfære og storkoser meg når jeg kan spise spennende, fremmed mat. Virkelig snuse inn fremmedartede dufter,  overveldes av farger og nyte godt selskap rundt matbordet. Jeg har aldri savnet geitost eller kaviar, men det er klart det er trivelig når det settes på bordet når jeg er en tur innom i Norge.

Det er lenge siden jeg har vært i Norge nå og jeg har fantastiske dager og uker på min ferd rundt i Høy-Atlas i Marokko. Jeg får 
den spennende berberkulturen på nært hold og opplevelsene står i kø. Barna er ikke vant til å spise seg mette, livet er hardt oppe i fjellene, men når det kommer kommer mat på bordet er det alltid godt og gleden er stor.

Jeg tror jeg blir gal

Det gnager innvendig. Det begynner som en svak ulmende følelse nede i magen og for hver dag blir det verre. "Gurimalla, hva skjer"? Jeg savner Toro Tomatsuppe(!) så intenst at jeg tror jeg blir gal. Jeg må le litt av meg selv, men ettersom dagene og ukene går, tenker jeg at jeg blir sprø hvis jeg ikke får Toro Tomatsuppe snart. Og, nei, det hjelper ikke å lage tomatsuppe selv, det blir jo ikke Toro. Jeg spiser harira, den fantastisk gode suppen de lager her. Den liker jeg veldig godt og det er trivelig å sitte ute rundt matbordet sammen med alle de andre med en bolle harira i hånden. Men det stagger ikke savnet etter Toro Tomatsuppe.

Gode råd er dyre


#postkontor

Den gnagende følelsen går ikke over. Jeg kjenner at den ikke vil gi seg før jeg har fått Toro Tomatsuppe og det må være med makaroni. Jeg ringer til Norge; "Kan dere sende meg Toro Tomatsuppe med makaroni"? Joda, vi kan jo det, men, i allverden.....???  I Norge handles det inn tomatsuppeposer på Rimi, de pakkes i en eske og sendes fra postkontoret til Marokko med beskjed om at det vil ta 3-5 uker før pakken når fram. Portoen er skyhøy.

Pakkesporing

Jeg har nummeret til pakken og sporer den opp. Første gangen ligger den noen dager i Oslo, deretter jubler jeg når den omsider har kommet til Amsterdam, men der blir den liggende lenge. Altfor lenge. Jeg fyser fortsatt på tomatsuppe fra Toro og går nesten daglig til internettkafeen for å logge meg inn og følge pakken. Etter tre uker er den på postkontoret i Ourzazate, 20 mil unna. Jippi, den nærmer seg, tenker jeg glad. Men nei, der blir den også liggende. Tanken slår meg at jeg kan jo ta bussen de 20 milene og hente den. Men da blir det vel opplest og vedatt at jeg er gal, splitter pine gal. Jeg velger å vente, og vente, og vente..... Jeg går til byen, jeg stirrer lengselsfullt mot postkontoret hver gang jeg går forbi.

5 uker senere

Postkontoret ringer og sier det har kommet en pakke til meg og jeg er ikke sen med å hoppe i skoene og ta apostlenes hester fatt på vei fra landsbyen og inn i byen. Jeg jubler av glede og stiller meg forventningsfull i køen foran skranken. Omsider er det min tur og jeg får en stor eske overlevert til meg. Den kvitterer jeg som mottatt og spaserer ut i solen med verdens største smil om munnen. Jeg vet hva den inneholder; Toro tomatsuppe. Det vet tollerne også. De fleste posene er snittet opp og innholdet er sjekket. Det gjør ingenting, det er fortsatt mye igjen og jeg forstår jo at denne sendingen er litt spesiell.

Toro Tomatsuppefest i Høy-Atlas


En av de mange pakkene med #toro  #tomatsuppe med #makaroni som fant veien til Høy-Atlas

På veien tilbake kjøper jeg noen poser melk, en liten dæsj melk i suppen gjør susen og er absolutt et must. Dette skal bli helt perfekt. Så perfekt som bare en ferdigsuppe kan bli. En stor kjele tas fram og blir satt på gassplaten. Suppepulver, melk og vann helles i og snart er jeg omringet av en mengde mennesker som lurer på hva i all verden jeg gjør. "Suppe", sier jeg, "tomatsuppe"! De ser ikke helt overbevist ut, men det fortsetter å strømme på med folk og jeg forstår at flere poser, mer melk og vann må til. Barna er ivrige og rører og rører i den store kjelen og omsider har vi kokt mange, mange liter med Toro Tomatsuppe. Vi fyller bollene halvfulle og deler ut til alle som kommer og vil smake. Brødet trylles fram og latteren sitter løst. Det snakkes om dette pulveret som ble til suppe på null komma niks, det forstår jeg.


#kjøkkenglede Fremtidig kokk? Innsatsen står ikke tilbake for noen gourmetkokkers arbeid #toro

Halv bolle med suppe

Alle er servert og jeg griper begjærlig den siste bollen og skraper kjelen for suppe og makaronibiter. Jeg setter meg glad og strålende fornøyd ned på gulvet sammen med de andre og virkelig nyter en suppe på en måte som jeg aldri i livet har gjort før.

Barna i fjellene elsker det

Dette var godt, sier de, kan du lage mer? Vær så snil, vær så snill! Jeg beklager og sier det er tomt, det samme må jeg gjøre til flere etternølere. Det er som om det har gått ut en åpen facebookinvitasjon ut i landsbyen. Barna forklarer til hver ny gjest hvordan suppen ble "tryllet" fram.

Ett av barna som takker for maten, sier; "Hvis jeg kunne bo i Norge, så ville jeg spise Toro Tomatsuppe hver dag! Jeg ville spise meg mett hver eneste dag!"

Hører du Toro? Jeg oppfordrer deg til å sende tomatsuppe til alle barna i Atlasfjellene!

Suget har gitt seg - gleden er stor

Suget mitt etter posesuppe ga seg. Det var bare en halv bolle suppe igjen, men gleden i øynene til såvel voksne som barn var det skulle til for å dempe savnet. Aldri i mitt liv har jeg hatt et så stort selskap med så fornøyde gjester. Men jeg har heller aldri stridd så mye i så lang tid for å lage meg en bolle tomatsuppe og at det skulle det ende i en gedigen suppefest, det ante jeg ikke. Iveren og glansen i barnas øyne kan overhodet ikke beskrives. 

Sponset?

Neida, artikkelen er overhode ikke sponset av Toro, men den burde kanskje bli det?

 

Hører du Toro?

Barna i Atlasfjellene ønsker seg Toro Tomatsuppe!


Ingenting er vel bedre enn glade og fornøyde barn!

 

Har du suppeposer liggende, har du lyst til å glede barna? Send meg en melding. Er du glad i å reise, liker du spennende mat eller liker du rett og slett posesupper, eller kanskje du også er litt sprø av og til, så lik og del

#Marokko #postkontor #Toro #reise #AktivFerie #Atlas #posesuppe #tomatsuppe #makaroni

Hva i all verden gjør du der?

Det er iskaldt, snø og glatt i Norge da jeg sender en tekstmelding til det kalde nord og forteller at jeg sitter på et hustak i Marrakech og renser fisk. Ja, man kan jo lurer på hva i all verden jeg gjør der og hvorfor i all verden jeg gjør det, men faktum er at det er mye å gjøre på hustakene i denne byen og akkurat nå er jeg bedt på søndagsmiddag.

Først må jeg berolige min kjære mor som er redd for at jeg skal falle ned. Hustakene her er flate og det er murrekkverk rundt. Utsikten over byen er formidabel og jeg sitter her trygt og godt og renser fisk.



"Hva, du renser fisk? På et tak?" Nei nå gir jeg meg over!". "Du altså"

sier hun og jeg føler jeg må komme med følgende forklaring:

I dag er jeg nemlig bedt på middag til en gjeng gutter fra Aatlasfjellene som bor og studerer ved Universitetet i Marrakech. Jeg har forlatt Riyaden jeg bor på, spasert gjennom de smale smugene i medinaen og forsert Djemaa el Fna, nordafrikas største torg, for å komme fram til hovedgaten hvor taxiene passerer. I hånden holder jeg en lapp med adressen jeg skal til og hopper inn i første og beste taxi.

Barna viser veien

Nå er det jo sånn her i byen at taxiene ikke kjører deg til døren, men slipper deg av i hovedgaten nærmest dit du skal. Grunnen er at det er flere passasjerer i bilen (les gjerne tidligere artikkel om "Grand taxi, så forstår du hva jeg mener") og de tar seg ikke tid til å kjøre alle til døren. Jeg hopper ut og taxisjåføren peker velvillig mot et boligområde med terrakottafargede hus. Jeg skynder meg over gaten og går innover. Mengden av barn som løper etter meg og vil hjelpe, forteller meg at dette ikke er noe vanlig turistområde slik mange andre steder i denne vakre byen er. De roper og gestikulerer og viser meg veien helt til porten. Jeg ringer på og blir varmt tatt i mot på studenthybelen.

Stue, soverom og arbeidsrom

Vi går inn, forbi et lite kjøkken og videre inn i stuen, eller er det soverommet? Uansett, her er det madrasser og tepper og bager strødd over hele gulvet. Bærbare datamaskiner og bøker står framme med et par, tre meters mellomrom. Det er allikevel pinlig orden i kaoset. Jeg ser at hver har sin tilmålte plass og har organisert seg godt. Så jeg forstår at jeg har kommet inn i et kombinert arbeids-, oppholds- og soverom. Her studerer, sover og spiser de alle sammen.

Fisk på menyen

I dag står det fisk på menyen, sier guttene og viser meg en pose full av fisk. Grønnsaker er allerede kjøpt inn, men fisken er fersk og må renses først. Det er årsaken til at jeg om litt befinner meg sittende på gulvet på takterrassen med en bøtte fisk, en bøtte vann og en kniv i hånden.

Har du ikke renset fisk før?

LItt usikkert tar jeg en fisk opp av bøtten og titter skeptisk på kniven. "Har du ikke renset fisk før"? Jeg ser spørsmålet lyser i øynene til guttene. Jeg rister på hodet og skjenker en tanke til naturfagtimen i 8. klasse, men nei, det gjelder ikke. De ler og viser meg hvordan det skal gjøres. Jeg kutter, skyller og skraper, kutter, skyller og skraper. Etterhvert får jeg faktisk dreisen på det, syns jeg selv. Men jeg er takknemlig når tre, fire av guttene setter seg ned og renser de også. Det er først da det blir litt fart på sakene.

Tankene går til Norge og familien der

Jeg sender en tanke opp til Norge hvor min mor ser for seg at jeg sitter på mønet med en fisk i hånden i Marrakech og undrer seg over hvordan jeg havnet der.

Festmat

Det er stekende varmt, så jeg jobber så fort jeg kan, men tar meg tid til å nyte utsikten og solen som varmer så godt. Guttene er i strålende humør og forteller vitser og sikkert noen fiskeskrøner. Språket forstår jeg jo ikke, men jeg ler med allikevel. Jeg storkoser meg.

Vel ferdig med å rense fisken får jeg være med ned på kjøkkene hvor en av dem er i full gang med å skjære grønnsaker. Fisk, grønnsaker, krydder og olje fordeles på et stekebrett. Alle kommenterer og har sin mening om hvordan det skal gjøres. Spenningen er til å ta og føle på og jeg forstår at dette ikke er hverdagskost på hybelen. Studentlommeboken rekker nok ikke til en sånn fest så ofte og jeg gleder meg minst like mye som dem. Dette er festmat!

Vi går tur med et brett med fisk.....



Brettet er ferdig fylt og de legger et håndkle over og sier "Jalla", "Kom, nå går vi". Jeg forstår absolutt ingenting, men de ler og viser meg at det ikke finnes ovn på kjøkkenet, så vi må gå. Guttene bærer brettet med fiskemiddagen med stor forsiktighet ned trappene, ut av porten og bortover gaten, mens jeg henger etter. Vi går og går, bortover, til venstre ned gaten, til høyre og rett fram. Vi passerer en liten lekeplass med fiskebrettet i hånden, vi går over en trafikkert gate, fortsatt med fiskebrettet i hånden. Og, jeg, jeg går bak og lurer på hvor i all verden vi skal med fiskemiddagen....

Plutselig kjenner jeg lukten av nystekte bakervarer og guttene svinger raskt inn en stor port inn til bakeriet. Her setter de middagen inn i en av bakerovnene og jeg forstår at vi skal komme tilbake om 30 minutter.

Guttene tar meg med å en liten tur i området før vi går tilbake og henter middagen. Vi betaler et par dirham for stekingen og begir oss på tilbakeveien. Det dufter herlig fisk der vi går gatelangs med søndagsmiddagen på et brett og vi setter farten opp. Jeg er mektig imponert der jeg går å tenker på hvordan man kan stelle i stand middag til mange uten engang å ha en ovn på kjøkkenet.

Vel inne på studenthybelen er det allerede dekket et rundt lavt bord med nybakt brød og drikke er satt fram. Vi benker oss sammen på gulvet rundt bordet og jeg spiser verdens beste fiskemiddag i utrolig godt selskap.



Hva i all verden jeg gjør på et hustak i Marrakech?

"Renser fisk, mamma...."

 

Fint om du liker og deler, så kanskje flere velger å gå tur med søndagsmiddagen :)

#Marokko #AktivFerie #søndagsmiddag #Marrakech #fisk

"Sauer er ålreite dyr"

Å møte andre kulturer er facinerende og spennende og man befinner seg ofte langt utenfor sin egen komfortsone. Riktignok elsker jeg å ligge ute under den afrikanske stjernehimmelen og jeg lar aldri en anledning gå fra meg, men selv når man sover trygt går naturen sin gang.

Hos en berberfamilie i Høy-Atlas

Denne gangen ligger jeg på gårdsplassen til en berberfamilie. Det er høye leirmurer rundt gården og nederst i enden i et lite leirhus holder sauene til om natten. Det er vanskelig å få arbeid her, så sauehold gir et viktig tilskudd til famileøkonomien. Et lam kan selges, en sau kan slaktes så man har litt mat på bordet.

Nede i oasen har de en liten jordlapp hvor det dyrkes alfalfa som sauene liker å spise. Jeg blir ofte med dit når det skal høstes. Høsting og arbeid på markene er kvinnearbeid og jeg liker å sitte på huk i åkeren sammen med landsbykvinnene. De pleier å gi meg en liten ljålignende sak og ler godt da jeg prøver meg. I det minste sprer jeg latter og glede i landsbyen, mer eller mindre ufrivillig, kanskje.



Berberfamilien jeg vanligvis sover sammen med på gårdsplassen er på bryllupsfest i en annen landsby, men jeg har behov for en stille kveld og litt privatliv og velger å gå til sengs.

Sengeplassen

Jeg legger et teppe vevd av strå på bakken slik jeg har sett at de gjør. Leggger et gulvteppe over og et par ullpledd bretter jeg pent sammen på langs. Jeg legger et laken over pleddene og sånn får jeg meg en super seng. Månen er full og lyser opp plassen for meg mens jeg legger meg ned på sengen og drar et laken over meg som dyne. Den fløyelssvarte stjernehimmelen omfavner meg og jeg sovner til lydene av trommer og ett og annet esel som "roper" på en eselkompis på den andre siden av dalen.

Sauene kommer!

Brått våkner jeg av en lyd. "Hva var det"?Jeg setter meg raskt opp når jeg hører breking. Så rart, de pleier da å være stille på natten, tenker jeg. Sauene er urolige, det forstår selv ei byjente som er "født på torget i sentrum". Men hvorfor? Jeg tør ikke gå å se etter, tenker jeg litt engstelig. Men jeg må jo det, ikke sant?

Plutselig hører jeg et høy lyd og fire, fem sauer kommer løpende mot sengeplassen min. Jeg er på bena i en fei og tenker samtidig at her må jeg ta ansvar. "Hjelp, dette er vel ikke som det skal være" roper jeg på norsk, i håp om at en nabo skal høre meg og forstå på tonefallet mitt at jeg er litt mer enn bekymret. Ingen kommer, så jeg tar meg sammen og går ned til fjøset der jeg ser at stammen som vanligvis holder døren igjen, har falt ned.

Jeg har sett gjetere på TV, men lærte jeg noe?

Jeg rydder opp i grålysningen og går tilbake til soveplassen min der sauene er. Jeg har da sett gjetere på tv, så jeg prøver å samle den lille flokken og lede dem mot inngangen til fjøset. Uten hell.

Mens jeg står der og roper husj, husj og forsøker å få sauene nedover, hører jeg til min store lettelse at det går i metalldøren inn til gårdsplassen. Far i huset kommer hjem og får øye på meg, den nye gjeteren. Med et smil så stort at øynene forsvinner inn i sprekkene i det furede ansiktet, griper han noen alfalfastrå og går rolig mot fjøset med sauene spaserende etter seg. 

Jeg ser ryggen til den hettekledde mannen som rister av latter mens han går inn for å se hva som har uroet sauene.

Lamming

Raskt ombestemmer han seg og plasserer sauene i den lille innhegningen de står i på dagtid. Han går inn i fjøset igjen og blir borte lenge. Det er lamming på gang.





Jeg er ubrukelig

Som vanlig her i Atlasfjellene føler jeg meg helt ubrukelig. Her hjelper det ikke med en CV med årelang erfaring i økonomi og data, derfor setter jeg meg på en sten ved soveplassen min og venter. Jeg er redd for å gå i veien.

Etter en stund roper han på meg og vinker meg bort til fjøset. Vi snakker ikke samme språk, men bruker kroppspråket. Han tar fingeren opp foran munnen og vi lister oss inn.

2 ørsmå lamunger har han tatt i mot. De ligger på bakken mens moren prøver å puffe dem opp i stående stilling. Om igjen og om igjen. Hun dytter og de faller, men gir seg ikke før de er på bena og tar sine første vaklende skritt.

Berberen og nordmannen

Vi blir stående der i stillhet og smiler mens vi ser på dette naturens under. Vi står der skulder ved skulder, den rolige, kuttekledde berbermannen fra Høy-Atlas og byjenta fra Norge,

Jeg tenker;

"Sauer er jammen ålreite dyr"

 

Anser du deg som byjente/bygutt eller har du erfaring fra landsbygda? Tør du bevege deg ut av din komfortsone og hva opplever du da? Fint  å høre din historie.

Håper du liker og deler

#Marokko #AktivFerie #lamming #byjente #berber #Atlas.#reise

Hva skal jeg ha på meg?

Det er ikke til å komme fra at det å reise i et muslimsk land kan by på noen utfordringer. Hvis det å sette seg litt inn i kulturen før man drar kan kalles en utfordring da. Derfor er det mange som spør meg "hva skal jeg ha på meg?"

Viser du respekt, blir du møtt med respekt

Marokko er kjent for sin store gjestfrihet og toleranse, allikevel kan det være på sin plass å gi deg noen tips for å oppnå respekt og unngå uønsket oppmerksomhet.

Kleskoder for menn og kvinner

Som kjent er dette et muslimsk land og de som følger kleskodeksen dekker seg til. Kvinnene bærer kjoler eller kaftaner som dekker armene ned til håndleddet, de dekker til utringningen i halsen og kjolelengden dekker anklene. Mange velger også hodesjal av religiøse grunner. Mennene bør dekke skuldrene og i det minste ha på seg noe som dekker til under kneet.

Allikevel vil du se i de store byene, Fes, Rabat, Casablanca, Agadir og Marrakech at mange avviker fra dette. Kanskje spesielt ungdommene som blir mer og mer vestelig rettet.

På landet, i Høyatlas og i tradisjonelle berberområder er de mer konservative og omtrent samtlige dekker seg til. De er tolerante overfor deg som turist, men du kan jo godt vise dem litt respekt og dekke deg litt til. Viser du respekt, blir du møtt med respekt, så enkelt er det.

Toleranse, respekt og misforståelser

Marokkanerne er tolerante, så du kan kle deg som du vil. Jeg anbefaler deg allikevel å kle deg løst og ledig, unngå korte skjørt og shorts. Ikke minst fordi det er mer behagelig i varmen. Det skader ikke å vise respekt for tradisjonene i landet man er i. 

Det er ikke til å komme fra at en del marokkanske menn har hørt historier og misforstått den europeiske væremåten og det kan bli litt plagsomt i lengden. Får du uønsket oppmerksomhet i form av tilrop eller noen er for nærgående, rop "Shooma"! Det betyr "Skam deg!", eller kanskje enda sterkere enn det. De marokkanske kvinnene aksepterer ikke utilbørlig oppførsel fra enn mann. Det behøver ikke du heller. Roper du ut er jeg sikker på at mannen får ubehagelige tilbakemeldinger fra både menn og kvinner rundt deg. Shooma! Lær deg ordet like gjerne først som sist.

På landsbygda

På landsbygda har jeg alltid på meg sid kjole, kaftan eller disse fine vide buksene med broderier og tilhørende overdel. I storbyene kler jeg meg som vanlig i bukse, litt vide topper eller en sid sommerkjole. Jeg liker best å ha noe over skuldrene. Det er så mange fine sjal å få kjøpt. Jeg gjør dette, ikke fordi man sier jeg må, men fordi jeg føler meg så utrolig mye mer vel.  

På tur med strandsjal i vesken - provisorisk antrekk
Et lite skjerf rundt halsen er det jeg mangler til min provisoriske bekledning i et konservativt område

Jeg har et stort strandsjal jeg kjøpte i Oman for mange år siden, dette har jeg i vesken når jeg er på tur. Lett å knyte rundt meg når jeg er på en tur som tar en uventet sving innom et konservativt område. Godt å ha om skuldrene for kjølige kvelder er det også. En gang jeg reise med en guide, stoppet han bilen og spurte meg høflig, men litt beklemt om jeg kanskje hadde noe annet enn piratbukse å ha på meg. Vi skulle inn i et mer konservativt område. Jeg smilte og trakk skjerfet mitt ut av vesken og "problemet" var løst til hans store lettelse og munterhet.

I badebyene langs Middelhavet i nord eller Atlanterhavet i vest

På stranden bruker du badedrakt eller bikini, men kle deg før du går til strandbarene. Det bør menn også gjøre. Det er vel ikke noe mer uapetittelig enn å sette seg ned i en stol på en strandrestaurant enn etter en svett mann i bar overkropp.

Mange av de muslimske kvinnene som bader her bruker hel badedrakt, fra topp til tå, men det behøver du slett ikke gjøre.

I svømmebasseng

Bor du på hotell og det er svømmebasseng der, så er både badedrakt eller bikini en selvfølge. Dette er et lukket område beregnet på turister og ingen forventer noe annet.

Å bade i elver eller innsjøer i konservative områder

Gjør som du vil, det gjør jeg også. Jeg syns det er greit å kaste meg uti for å avkjøle meg litt og da passer det fint med tights og t-skjorte for meg. 

Et godt råd er å se deg litt rundt, se hva de lokale gjør og tilpass deg litt etter dem, etter området du er i.

Hva synes du om å kle seg litt etter lokalbefolkningen? Pleier du å gjøre det når du er ute å reiser?

Moralen er: Vis respekt for de lokale skillene og du får mange flere gode opplevelser på tur

 

 

#marokko #kleskode #toleranse #respekt #ferie #reise #kultur #skikk

Rosefestivalen i Kelaat M'Gouna - glede og noen tårer

Hvert år i mai feirer innbyggerne i Kelaat M'Gouna årets avling av roseblader. Alle er velkommen til å delta i festivalen. I byen ligger 2 hjørnestensbedrifter som destillerer og produserer bl.a rosevann, såper og kremer.


Privat bilde an posters fra Rosefestivalen i Kelaat M'Gouna 2014

Sperringer

Vi ankommer med bil og kjører inn i byen. "Halve byens gater" er sperret av for gi plass til opptoget som skal passere senere på dagen gjennom hovedgaten. Men vi blir raskt dirigert inn en sidegate og opp til en parkeringsplass. Folk kommer langveisfra for å delta på festivalen, men det merkes ikke da det hele er velorganisert.

Messeområdet

Fra parkeringsplassen går vi ned hovedgaten som er stengt for biltrafikk og til høyre for oss ser vi det store messeområdet og gleder oss til å gå inn å besøke alle utstillerne. Ute er det en mengde stands i tillegg til den store messehallen. Et lite tivoli for de minste er det også. Duften av rosevann kiler allerede i nesen.


Privat bilde fra Rosefestivalen i Kelaat M'Gouna. Messehallen i bakgrunnen

Folklore

Men først skal alle prominente gjester mottas, så vi stiller oss opp og ser de ankommer. Hester og ryttere står i giv akt og danner espalier. 



Privat bilde fra Rosefestivalen i Kelaat M'Gouna

Både sang- og dansegrupper opptrer foran inngangen med tradisjonell folklore. Det synges kjente sanger som markerer avslutningen av innhøstingen. Det synges med entusiasme og glede. Afrikanske trommer og tamburiner stemmer i og rytmene sitrer i kroppen. Kvinnene står på rekke i fargerike drakter og danser mot mennene som står på rekke og rad og tar i mot dem og er med i dansen. De bølger fram og tilbake. Dansen symboliserer at avlingene er vel i hus og det er tid for glede og avslapning.

Rosedronning

Hvert år kåres årets "Rosedronning" og det er en gjev tittel å ha og hun er selvfølgelig på plass.

Snart er det vår tur til å gå inn i den store messehallen og vi går fra stand til stand og ser og ikke minst lukter på de vakre flaskene med rosevann i alle størrelser og fasonger. Her selges rosekremer, vakre såper og håndkremer som dufter nydelig. Utstillerne er mange og tiden går fort her vi rusler rundt og får informasjon om produktene og produksjonen her i Rosenes dal.

3000 roseblader gir 1 liter rosevann


Privat illustrasjonsfoto

De forteller at det skal så mange som 3000 roseblader til for å fremstille 1 liter rosevann og rosene kommer fra et område her på 4-5 kvadrakilometer. Dette gir sårt tiltrengte arbeidsplasser for mange i i "The Rose Vally" ved foten av de majestetiske Atlasfjellene i det ellers så tørre landskapet.

Stands ute

Ute er det også en mengde stands, Her selges tradisjonelle klær, hodetørkler til stammene i området, fredskorpset tilbyr gratis blodtrykksmålinger, det er tetelt og kakeutsalg. Forskjellige organisasjoner presenterer sitt arbeid, håndarbeid som er laget av de lokale blir solgt. Mange har jobbet hardt rundt om i organisasjonene for å ha noe å tilby og kanskje også få flere medlemmer og støttemedlemmer.


Privat bilde fra Rosefestivalen i Kelaat M'Gouna
 

Jeg blir rørt til tårer

Barna fra de lokale skolene har sine stands hvor de synger og tegner og viser noe av arbeidene de har gjort på skolen. Dette gjøres med så stor glede og innlevelse at jeg må tørke bort en liten tåre som stadig irriterer i øyekroken..

Mange av barna kommer fra familier med få ressurser. Disse barna mangler kanskje det aller nødvendigste av materielle goder, men utstråler en enorm glede, gleden over å gå på skole, gleden over å studere for en forhåpentligvis bedre framtid. 

Barna i HøyAtlas har tatt plass i hjertet mitt, de gir meg så enormt mye glede. Følelsene som alltid ligger der er som en berg- og dalbane, gleden og latteren tar tak i meg, sorgen og fortvilelsen fordi jeg ikke vet hvordan jeg kan hjelpe dem til å gjøre hverdagen enklere, river i sjelen. Alltid.

Hvordan kommer du dit?

Kelaat M'Gouna finner du i The Valley of Roses eller Dades Vally som det også kalles. En skjønn oase ca 25 mil øst for Marrakech eller ca. 9,5 mil fra flyplassen i Ourzazate.

Du kan leie bil, ta langdistansebuss eller melde deg på en organisert tur. Jeg anbefaler deg å overnatte på en av de mange Riadh eller Kasbah i Ourzazate og ta utgangspunkt derfra. Det er også en campingplass i nærheten. Fra Marrakech er det også mange muligheter med organiserte turer, buss eller leiebil. Det er bare hyggelig om du kontakter meg for tips til ruteplanlegging, overnatting eller transport.

Ta deg tid når du reiser hit til The Rose Valley, Ourzazate og Boumalne Dades. Du vil nemlig bli slått av det mektige landsskapet, de gjestfrie menneskene, severdighetene og trekkingmulighetene i dette området.

#marokko #dades #Kelaatmgaouna #rosefestival #therosevalley #folklore #ourzazate #dades

Husk å dele med andre reiseglade, er du snill.

 

Kriminalitet

Det er nok lurt å være litt ekstra oppmerksom i Tanger og Casablanca samt typiske turiststeder i Marrakech og Fes. Oppfør deg som du ville gjort i Oslo. Mange spør om kriminalitet i Marokko og da kan jeg forsikre deg om at det ikke er mye alvorlig kriminalitet eller vold i her. Selvfølgelig, som alle andre steder føler veskenapperne seg tilrukket av turister. Derfor er det er greit å holde litt ekstra på lommeboken når du er i en folkemenge på et typisk turiststed.

Jeg har sett noen bruke pengebelte for kontanter eller reiselommebok rundt halsen, under skjorten. Selvfølgelig har du heller ikke penger og kort eller kort og kode på samme sted. Vær litt ekstra oppmerksom i Tanger og Casablanca samt typiske turiststeder i Marrakech og Fes.

Ha småpenger i lommen klar til de som hjelper deg med smått og stort, eller for å betale småmat o.a. De tar jo ikke kort... og du slipper å ta fram pengene du har i beltet eller i reiselommeboken rundt halsen. Unødvendig å "blafre" med feriepengene dine.

Turistpolitiet jobber aktivt for at leie hendelser ikke skal oppstå for turister og de er både uniformert og ikke minst i sivil der turister gjerne ferdes.

Vann

Vann, ja, jeg mener det virkelig. Ikke drikk vann fra springen eller vannflasker hvor korken er åpnet når du får den. Du blir kriminelt dårlig. Uansett hvor varmt det er, hold deg unna isbiter også. De lages jo som oftest fra springvann......

Pass og legitimasjon

Passet kan jo legges i safen på hotellet og så kan du heller ha med deg annen legitimasjon. Vi er jo forpliktet til å bære legitimasjon i andre land. Et godt råd er å ta en miniatyrkopi av passets par første sider, laminere det og ha det med deg. Gjerne med bekreftet kopistempel på.

Å gå seg vill i souken eller medinanen

Det mest skremmende og mest sannsynlige du vil bli utsatt for, antar jeg vil være at du går deg bort i souken eller medinaen. I Marrakech, Fes og Casablanca er medinaen (gamlebyen bak murene) og souken (markedet) enormt store og det kan være vanskelig å orientere seg. Ofte kan du ikke stole på GPS innenfor og under de høye murene. Og tro meg, det er fort gjort å gå seg vill..

Gammeldags kart

Du vet sånne kart lagd av papir og du holder i hånden.... De fleste hoteller har kart over gamlebyen, så spør etter et kart og sjekk nøye hvilken inngang du går inn. Medinaen er jo så enormt stor at det er bedre å forsøke å komme seg ut igjen der man kom inn, istedenfor på en helt annen kant av byen.

Det er best å ta utgangspunkt i et høyt tårn for eksempel. Inne i de trange gatene og smugene har du ikke annet holdepunkt enn det du ser opp mot himmelen. Når souken og butikkene stenger om kvelden er ikke smugene til å kjenne igjen etter at persiennene og portene er lukket.

Medina - Souk - Kvarter

  • En medina er gamlebyen innenfor byportene
  • En souk er "handlesenteret" hvor alle butikkene er
  • Medinaen kan bestå av mange kvarter, eller områder gjerne med en moskee som det naturlige sentrum for hvert kvarter.



Gått deg bort i labyrinten?

Ta kontakt med en butikkeier, en restaurant eller bank på hos en Riadh og be om hjelp. Vis dem hvor du kom fra på kartet og de forklarer deg veien tilbake. Høyst sannsynlig følger de deg tilbake til utgangspunktet, så ingen grunn til bekymring.

Lokalkjent guide

En gang jeg var i Fes hadde vi en lokalkjent guide. Mest for å få best mulig informasjon og få se de aller største severdighetene. Vi ville også gjerne se og høre om noen små bortgjemte steder man kanskje ikke finner hvis man går alene for første gang.

Vi var en relativt stor gruppe, så det stilte opp 2 guider for oss. En som geleidet oss gjennom gamlebyen og viste oss severdighetene og en bak oss som skulle samle etternølere og telle oss. Stakkars sistemann han hadde litt av en oppgave med å telle oss hele tiden. Det var kjempesmart, for det gikk ikke lang tid før jeg overhodet ikke hadde begrep om hvor vi var og det ville virkelig tatt lang tid å komme ut igjen. En medina er en labyrint av gater, smug, kvarter og souker.

Går dere flere sammen, så husk at det sparer dere for mange bekymringer hvis dere har avtalt en møteplass hvis dere blir borte fra hverandre i mylderet.

Mistet mobiltelefon

Selv har jeg opplevd å miste mobiltelefonen på landsbygda. En på vennelisten min ble oppringt av finneren som ba om hjelp til å finne meg... Herlig!

Pass deg for...

Esler, muldyr, mopeder, biler, hestedrosjer, kjerrer, ja, alt som skal fram der du minst venter det, så det beste rådet jeg kan gi er:

Ha øyne i nakken!

Moralen er; ta enkle forholdsregler, senk skuldrene og nyt ferien! Med et smil kommer du langt.

 

#marrakech #fes #casablanca #tangier #marokko #reisetips #reiseråd

Husk å dele med andre reiseglade

 

 

 

 

Å kjøpe bussbillett gir nye venner

 Bussbillett til besvær

Jeg føler for å forlate alle lydene og luktene på Djemaa el Fna en stund og tar turen bortover gågaten hvor det selges fake klær, sko vesker, parfyme og elektronikk. Passerer en internettkafe, men stanser da jeg ser en liten plakat som sier at de selger bussbilletter. Supert, det passer bra. Jeg hadde tenkt å ta en taxi opp til busstasjonen for å forhåndsbestille en billett med en langdistansebuss, men nå trenger jeg jo ikke det.

"Har dere billetter med Supratours eller CTM", spør jeg mannen. Han peker opp en trapp bak i lokalet og jeg begir meg oppover. På toppen sitter en mann ved et lite skrivebord. Jeg gjentar spørsmålet og han nikker og river av en billett fra en liten blokk.

Vent litt!

"Vent litt da", sier jeg, " jeg må tenke litt på når jeg vil dra først, men nå vet jeg jo at dere har biletter og kommer tilbake".

Saken er at jeg akkurat kom på at man bør være litt forsiktig alene i en storby, særlig der det er mange turister, så jeg velger å tenke litt på saken. Det er kveld og det hadde jo vært kjekt å kjøpe billett her istedenfor å bruke masse tid på å dra til busstasjonen, samtidig vil jeg ikke gå i turistfella og kjøpe en billett som ikke er en billett.. Jeg har hørt noen historier... Best å være forsiktig.

En oase midt i byen

Litt videre nedover den hektiske handlegaten og inn til høyre, opp trappene i tre etager og jeg er ute på terrassen til favorittkafeen min. Jeg slår meg ned i en god stol blandt små fossefall, kunstige palmer og fjellvegger opplyst i vakre farger. Det er som en oase midt i byen. Lydene fra gateplan og det hektiske torget kan knapt høres. 


Fra terrassen ser byen helt annerledes ut -privat bilde over Marrakech

Naiv

Jeg bestiller min kaffe latte og tenker på hva jeg skal gjøre med billetten. Jeg vet det er lurt å forhåndsbestille, å reise langt med buss er noe de fleste reisende her gjør, derfor blir bussene fort fylt opp. Skal jeg tørre å kjøpe billett der jeg var, tenker jeg fortsatt litt mistenksomt. Vi nordmenn er jo kjent for å være litt naive, jeg også, helt sikkert.

Jeg snakker feil språk

Det sitter et par gutter ved bordet ved siden av meg. Jeg gruer meg litt for å spørre om hjelp. Jeg snakker feil språk, tenker jeg, men jeg får ta sjansen å spørre på engelsk. Hjelper ikke det, så har jeg spansk og norsk i bakhånd, tenker jeg lattermildt for meg selv. Dessuten har jeg alltid blitt møtt med hjelpsomhet i Marokko, så det oppmuntrer til å ta kontakt 

Hovedspråket i Marokko er jo arabisk darjia, deretter berber, så fransk og her kommer jeg jo helt til kort. Internettstudiene mine i fransk har jeg ikke fulgt opp på lenge og berberkunnskapene mine begrenser seg til ord som esel og 20 egg, så det hjelper meg heller ikke mye her i byen.

Can you help me, please

"Hi, can you help me, please"? "Of course", svarer den ene blidt på flytende engelsk uten aksent. Wow, great, nå var jeg heldig. Jeg spør om det er trygt å kjøpe billett på internettkaffeen i borte i gaten. Guttene bekrefter at "det er helt greit, men kanskje de tar et lite gebyr for å videreformidle billetten? Men billetten, den er sikkert ekte, så bare kjøp der hvis du vil. Ingen grunn til bekymring! Hvis ikke må du ta en taxi opp til busstasjonen. Bare vent, så skal jeg google litt å se når det stenger der".

De to guttene er utrolig hyggelige og hjelpsomme, langt mer enn jeg hadde forventet, Det er fort gjort å føle seg "lost" i denne byen, men med så mange flotte mennesker rundt seg er det bare å riste av seg den følelsen.

Overveldende gjestfrihet - nye venner

"Skal du være her en stund? Du er hjertelig velkommen hjem på middag og hilse på familen". Den marokkanske gjestfriheten fornekter seg ikke, selv ikke her i storbyen. Det er så utrolig godt å komme til et fremmed land og bli tatt så godt i mot. Det er ikke til å komme fra at det er en smule overveldende å være alene i Marrakech, men alle er jo så hyggelig og hjelpsomme.

Vi blir sittende lenge å prate, vi tre. Forskjellig kultur, forskjellig bakgrunn og livssituasjon, men allikevel så mye felles.  I ettertid har vi blitt gode venner og holder kontakten. Jeg drikker ut og skynder meg opp gaten for å kjøpe billetten.


Transport sikret? Bussbillett til besvær - privat bilde

Billetten får jeg til datoen jeg ønsker, han forklarer meg hvor jeg skal møte opp og nå gjenstår det bare å se om bussen er de når jeg skal dra og om billetten er gyldig.....

Fremdeles vet jeg ikke om jeg får plass på bussen, men jeg vet jeg har fått nye venner i dette spennende landet kjent for sin varme og enorme gjestfrihet!

Tusen takk for helpen og vennskapet gutter!

#Marokko #Supratours #CTM #reise #ferie #marrakech #opplevelsesreiser #gjestfrihet

Fint om du husker å dele med andre reiseglade

 

 

Elskerinne kastet i vannet etter en het natt

Marrakech er en by som nesten tar pusten fra deg. Derfor er det godt å vite at du har mulighet til å trekke deg tilbake til stillhet og ro når du har behov for det.

Menarahagen 

Du kan nemlig ta deg en tur til Menarahagene som ligger bare 3 km vest for hjertet av Marrakech. Her kan du sette deg ned å nyte ditt eget selskap i skyggen under et oliventre eller spasere langs bassengkanten og drømme deg tilbake til årene etter 1869 da Sultanen av Marokko, Abderrahman renoverte paviljongen som opprinnelig er fra 1100-tallet. Han brukte det som sommerstedet sitt i mange år.


Privat bilde fra #Menara Gardens  og Sultanens #sommerresidens

Kastet Sultanen elskerinnene i vannet?

Legenden sier at en av sultanene tok elskerinnene sine med seg hit en etter en. Tidlig på morgenen etter en amorøs natt kastet han henne ut i bassenget før han gikk for å finne seg en ny elskerinne å more seg med her. Sant eller ikke sant, hvem vet? Det høres nesten for dramatisk ut til å være sant tenker jeg. Men vi har jo sett før at virkeligheten kan overgå enhver fantasi.

Det som er sikkert er at bassenget foran paviljongen er 200 meter langt og 150 meter bredt og har også vært brukt for å lære soldater å svømme.  

Nå er bassenget fyllt av karpefisk og de kommer opp til overflaten når de ser skyggen av deg. De har blitt vant med å bli matet av besøkende, så du må gjerne ta med deg noen brødsmuler og mate fiskene. Kanskje er det fortsatt lov å mate dem?

Vann og kanaler fra Atlasfjellene

Vannet i bassenget kommer via underjordiske vannkanaler fra Atlasfjellene 30 km unna og dette systemet vanner også hagen rundt. Systemet ble bygget på 1100-tallet og brukes den dag i dag. I sin tid bestod området av flere vakre hager med blomster, palmetrær og olivenlunder. Hagene er vel mer slått sammen til ett nå og ligner en bypark, en grønn oase og et skyggefullt, stille sted å være i selskap med dine egne tanker. Frukttrærne, palmehelga og olivenlunden er her fortsatt. Kanskje har du har lyst til å gjøre som lokalbefolkningen og dra hit på picnick i olivenlunden? Det er også mulighet for å kjøpe forfriskninger her også.

Turister

På grunn av historien her kommer det en del turister innom, men det er normalt en rolig, grønn oase hvor det heller ikke koster noe å komme inn.  Plassen hadde hatt godt av renovering og som turistattraksjon er den vel ikke helt av de store, men absolutt vel verdt et besøk hvis du vil slappe litt av fra byens kjas og mas.

Kameler


Privat bilde i nærheten av #Menarahagen i Marrakech

Noen av gangene jeg har vært her har det også stått en mann med noen kameler ved rundkjøringen rett utenfor veien inn til hagen. Så har du ikke fått med deg en kameltur i Marokko og du er her på vei til flyplassen som bare ligger 1,3 km unna, ja, så har du muligheten til den siste lille rundturen her.

#menara #AktivFerie #Marokko #hage #oase #utflukt #marrakech #sultan #sommerresidens

 

 Husk å dele, da...

 

Djemaa el Fna by night


Djemaa el Fna med tillatlese fra Simply Morocco på FB

Torget er totalt forandret fra tidligere på dagen. Det har blitt mørkt og alle resturantene er pakket opp. Ja, du leste riktig. Hver kveld settes det opp et ukjent anntall restauranter som pakkes ned igjen ved stengetid om kvelden. Jeg tror ikke jeg tar for hardt i når jeg sier det er minst 100 ambulerende restauranter som settes opp hver dag på torget.


Litt av utvalget på uterestaurantene på Djemaa el Fna Privat bilde

Alle har sine spesialiteter de roper ut og tilbyr alle som går forbi. Her bør du ta deg god tid, snakke med innkasterne" og se på menyene før du bestemmer deg. Det er så mye forskjellig å velge i.


En av uterestaurantene på Djemaa el FNaa - Privat bilde

Hennamalerne

Jeg rusler forbi restaurantene og videre oppove torget. En hennatatovør griper fatt i hånden min og jeg prøver å trekke den til meg. "Nei takk, ikke i dag", smiler jeg, men hun slipper ikke hånden min og tegner raskt en strek. "Slutt" nesten roper jeg, jeg betaler ikke uansett hvor mye du maler. Jeg skal ikke ha i dag," sier jeg bestemt om igjen. Selgerne på torget er intense og gir seg ikke ved første nei. Skal du ha hennamaling, så må du gjerne gjøre det her. Men trekk hånden til deg og diskuter prisen og velg deg et design du liker først.


Hennadesign til en ublu pris - til en overrumplet spansk turist - Privat bilde

Det er den varmbrune hennafargen du bør velge, ikke den sorte som er kjent for å frambringe allergier. Du må huske å prute ellers vil du nok bli ganske "lang i maska" når hun krever betaling av deg.


På bildet over velger en venninne den svarte hennatatoveringen på på torget. Hun fikk ingen reaksjon og var strålende fornøyd både med resultat og avtalt pris.

Lyslyktselgerne

På bakken er det satt ut vakre marokkanske lamper i et nydelig design. Stearinlysene er tent i alle sammen og det er flotte lamper med et intrikat mønster som lyser vakkert opp i mørket. Du kan prute disse lampene godt ned i pris og flott design har de, men legg merke til at disse er laget av blekk, så de er ikke like fine i dagslys.

Skal du ha en vakker fin lampe til både dag og kveldsbruk, må du nok heller inn i en av butikkene og velge en av designerlampene der. De håndlages og er i mye bedre kvalitet. Sølv kan de lages i også og kvaliteten er deretter. Du velger selv hvor du handler og hva du ønsker å legge i det, men jeg ønsker ikke at du skal kjøpe på torget og tro du får noe annet enn du får. Her som alle andre steder får du det du betaler for.  Derfor dette tipset. Selv har jeg kjøpt en vakker lyslykt på torget og har stor glede  av den om kvelden.

Storytellers og de opprinnelige "standup comidians"

Lenger opp på torget finner jeg historiefortellerne. Folk samler seg rundt, små krakker settes fram og den gamle fortellertradisjonen holdes i hevd her. Enhver som har en historie å fortelle, tar i bruk den urgamle måten å fortelle på, historiene bringes videre fra munn til munn. De lever seg inn i fortellingene med kropp og sjel, så selvom du ikke forstår språket, så er det gøy å stoppe opp og se på. Det er fint å tenke på hvordan historier spredte seg på folkemunne i gamledager. Slik var det jo i Norge for lenge siden også, men her tar de vare på tradisjonene.

Sang, musikk og underholdning


Privat bilde fra noe av underholdningen på Djemaa el Fna by night. Privat bilde

Det er et øredøvende spetakkel på dette enorme torget. Musikkanter, grupper eller enslige stiller opp på kvelden og synger og/eller spiller. høyst sannsynlig blir du invitert til å sette deg i ringen rundt dem og du får se og oppleve tradisjonell folkemusikk fra alle kanter av Marokko. Det insisteres gjerne på at du betaler litt for opplevelsen, så pass på å ha pengene klare.

Det er umulig å skulle fortelle om alt som foregår på dette torget. Det skifter hver eneste kveld. Noe som aldri endrer seg er derimot kakafonien av lyder, matluktene og det enorme folkehavet.

Et klyp i rumpa

"Nei, vet du hva!" Jeg roper ut på norsk i samme øyeblikk som jeg kjenner et lite klyp der bak. Jeg bråsnur meg og ser rett inn i øynene på en skjeggete eldre mann. Selvom han ikke kan norsk, så tror jeg nok at det var siste gang han prøvde seg på dette. Tonefallet, øynene og kroppsspråket mitt sa nok sitt. Går du alene, så er det fort gjort å bli utsatt for dette. Du får takle det som du best kan, idiotisk er det uansett.

Alle skal fram

Om kvelden skal også alle fram... Så hopp og sprett og tjo og hei, her må du nok passe deg!


Privat bilde fra Djemaa el Fna

Selv rusler jeg videre i den varme sommernatten, videre ut på eventyr...

Neste artikkel heter "Elskerinne kastet til vanns etter het elskov", så følg med f.o.m 26.08.2015

#Marokko #Marrakech #djemaaelfna #utrestauranter #henna #storytellers #musikk

Takk for at du gikk turen over torget sammen med meg. Håper du husker å dele historien og så er det vel ikke helt umulig at vi tar turen sammen med flere en annen gang også. Send gjerne en melding eller kommentar, jeg blir glad for det.

I souken - alene i Marrakech

Nøkkelen til Riadhen jeg bor på ligger trygt i hånden. Den har jeg fått for å låse meg inn akkurat når det passer meg. En Riadh er gjerne et lite familiedrevet hotell og da er det fint å få egen nøkkel slik at du slipper å vekke familien hvis du kommer sent tilbake om kvelden.



De er så mye å gjøre her at det kan være vanskelig å velge i mylderet at tilbud. Derfor låser jeg meg ut fra Riadhen uten de helt store planer i kveld. Jeg går igjennom det halvmørke smuget med tykke, rosa murvevgger, under buegangen og jeg er ute i et trangt smug som myldrer av mennesker, esler og kjerrer, vogner som selger sokker og truser, små butikker som er som et hull i veggen med salg av forfriskninger og snacks.

Fra venstre kjenner jeg lukten av god mat og krydderblandingene kiler i nesen. Første vei til venstre er musikkgaten hvor instrumenter både tradisjonnelle trommer og lutt selges, men også nyere gitarer og blåseinstrumenter. Bilder og plakater av Bob Marley, rastaluer, vesker og andre effekter selges over en lav sko.

Fargerik souk 



Litt lenger fremme tar jeg kjapt il høyre og jeg er inne i "hovedgaten" i soulen. Dette enorme markedet med butikker i smugene som har et utvalg uten like. Her er det fantastisk å rusle og se på varene. Det prutes over en lav sko og tar du deg en tur inn i en av butikkene bør du ha god tid.

Pruting og myntete 

Du blir tilbudt en kopp myntete år mens du har anledning til å småprate litt om løst og fast med eieren. Han vil gjerne høre hvor du kommer fra, forteller gjerne morsomme historier før han penser deg inn på handel. Først da skal du begynne å prute. Dette er en en uvant aktivitet for oss nordboere, men det er bare å kaste seg ut i det.

De begynner gjerne høyt i pris, så ta deg god tid mens dere forhandler og gjør deg opp en mening om hva du føler du kan betale. Det spørsmålet vil nok komme; "Hva vil du betale?" Velg den prisen du tror det er verdt, ikke underby. Meningen er jo at både du og selger skal være fornøyd med handelen og gå fra hverandre vel forlikte.


Utvalget av keramikk er helt enormt. 

Hola senorita!

Jeg spaserer gjennom smuget med klær og kofferter. "Hola, senorita, trenger du en koffert til?" I all verden, jeg har akkurat passert butikken jeg kjøpte en koffert i for 4 måneder siden. "Husker du meg", spør jeg. "Klart det, hvordan kan jeg glemme deg og den rosa kofferten du kjøpte", ler han. Nå har jeg fått inn fler, ta en kopp te sammen med meg, så skal jeg vise deg."  

Selgerne her er utrolige, de har teft og bruker alle teknikker for å få inn et nytt salg. De vet at alle turister setter pris på å bli gjenkjent, men hvordan i all verden er det mulig? Jeg smiler imponert, sender en tanke til de tunge koffertene som står trygt plassert i riadhen og takker blidt nei. "Neste gang da", sier han og smiler. "Inchallah" 



Turen går videre forbi torget med smykkene. Her har de alt fra bijouteri til sølv og ekte gull. Jeg fortsetter  inn

til den delen hvor de selger de vakre, spesielle marokkanske lampene..


Lamper i alle farger og varianter finner du her. Det du ikke får plass til i kofferten pakker de gjerne og sender til deg. Ikke noe er for stort, ikke noe er for lite. Her er kjøpmennene av den gode gamle kremmersorten.

Jeg kan bare ikke få nok av rusle rundt her å se på alle de vakre tingene, nyte synet av de varme fargene, høre selgerne rope ut varene sine.

Hektisk aktivitet og morsomme kommentarer

Etter en stund spør jeg om å få sitte på en liten krakk å hvile meg litt før jeg går videre, raskt får jeg et glass myntete stukket i hånden. Hvor mye koster det spør jeg, de smiler litt overbærende og vifter vekk spørsmålet mitt.


Vakre tepper, håndknyttede eller maskingevær, malerier og stoffer. Klær og sko, interiør og tilbehør.

Noe du savner? Du finner det helt sikkert i denne souken. Ingen tvil om det.

Ja, det er her du får virkelig lyst til å handle. Kanskje du skal tenke på å ta juleshoppingen her i år? Denne gangen var jeg alene, neste gang håper jeg på en jenteturhit. Det hadde vært toppen!

Prutetips

Har du reist i land hvor det er en del av kulturen å prute? Hva syns du om det? Kanskje du har noen råd og tips å dele med oss? Føler du deg ikke komfortabel med å prute selv, kan det være en ide å ha med seg en guide som tar deg med til butikkene han kjenner og hjelper deg. I etterkant av handelen din får han en liten kommisjon av butikken du har handlet i, men ikke tenk på det. Du har antagelig fått varen billigere enn du hadde klart selv allikevel.... Kunsten å prute handler om at du betaler en pris du er fornøyd med og selger får betalt for en vare han selger som han tjener på. Derfor er det hyggelig å ta hverandre i hånden og takke for handelen før man går hver til sitt.

Er ditt neste reisemål Marokko eller du er glad i å shoppe, så er det ikke noe som gleder meg mer enn at du liker og deler denne artikkelen med andre reiseslystne og shoppingglade.

#Marokko #prute #souk #myntete #marrakech #lamper #tepper

Takk til Simply Morocco på Facebook som har latt meg få bruke bildene som illustrasjon. #simplymorocco som du også finner på instagram @simplymorocco



Vil du dele dette med andre handleglade så trykk.. Liker og Del

 

 

 

 

 

 

 

 

Make every moment magical



En varm takk til alle som har lest og hatt glede av Desertblues historier i Marokko denne uken. Feel free to share your moments.

 

 

Jeg ønsker dere en riktig god helg!

 

 

🌴 Make every moment magical 🌴

 

I Wish you all a Nice weekend! Ønsker deg en god helg! Ta vare på øyeblikkene og nyt dem. Skap magiske øyeblikk!

 

 

Up next: Marrakech by night

#Marokko #Desertblues #reise #ferie #AktivFerie #opplevelser #livsstil #magisk #magic #moment #weekend #helg

Hodeskalletorget - de dødes plass - Jeg trenger hjelp!

Navnet i seg selv virker skremmende nok og jeg er underveis alene. Det er selvfølgelg Djemaa el Fna, torget som ligger midt i hjertet at Marrakech, jeg snakker om. Navnet de dødes plass henspeiler seg til historien på 1100-tallet og jeg skal la det ligge. Isteden har jeg andre ting å stri med der jeg forsøker å manøvrere bagasjen min- og meg selv, mellom alle de andre som også vil til dette unike torget i Nord-Afrika. Dette spesielle torget som står på UNESCOs verdensarvliste.

Planen er klar - målet virker fjernt

Tanken er å krysse torget for å sette fra meg bagasjen på hotellet jeg alltid bor på i denne spennende byen. Marrakech, den rosa byen jeg aldri kan få nok av. Marrakech, denne vakre byen hvor det åpenbarer seg noe nytt hver gang jeg stetter mine ben her. Jeg er alene, har reist fra Norge med Norwegian, tatt en taxi fra flyplassen og blitt satt av rett utenfor gågaten. Jeg begynner å gå slalom mellom alle folkene.

Med ryggsekk på ryggen, en koffert i hver hånd, en finger på lommeboken og en annen på passet. Det krever virkelig sin kvinne i 38-40 varmegrader i denne sydende, smeltedigelen av en gågate og et torg.


#djemaaelfna Torget i hjertet av Marrakech på dagtid. Privat bilde.

Unngå uønsket oppmerksomhet

"Se ned! Gå rett fram!" Det er et veldig godt råd jeg har fått for å unngå uønsket oppmerksomhet. Tja, rådet fungerer faktisk veldig bra, men ikke når jeg drar på kofferter og ryggsekk. Riktignok har jeg ikke på meg caps og bærer ikke et norsk flagg som stikker opp av sekken, men jeg kunne like gjerne gjort det.Ordet TURIST er skrevet på hele meg føles det som. Jeg tiltrekker seg uvilkårlig en mengde oppmerksomhet på godt og vondt.

 "Hei, trenger du hjelp?", spør en ung mann. Fordi jeg ikke helt har rukket å forstå at jeg er her ennå, svarer jeg "nei, takk". Man snakker vel ikke til fremmede, må vite. Jeg kjemper meg framover og får tilbud om utflukter, dagsturer, lunsj på restauranter, kaffe på kafeer, spabehandlinger og hamman, omvisninger i souken og tilbud om å bli fulgt til de flotteste hoteller. Tiggere, voksne, barn og handikappede henvender seg til meg.

"Beklager! Nei takk, nei takk! Jeg vet hvor jeg skal, takk dette går fint", sier jeg til alle og strever videre. Se ned, gå rett fram!

Gågaten inn til torget er ikke lang, men nå sliter jeg virkelig. Hvorfor i all verden sa jeg ikke ja takk til litt hjelp? En mann skaper stor oppstandelse der han klatrer opp en vegg. Han roper noe uforståelig og begynner å kaste ut godteri fra en pose han bærer på. Jeg prøver å gå utenom sammenstimlingen av folk.




#Standup eller litt gal? Privat bilde.

"Hola, Viva Todra!", roper en ung mann som kjenner meg igjen. Jeg nikker og smiler og begynner å få følelsen av at jeg er på rett plass igjen. Det oppmuntrer meg til å kaste et blikk opp på takterrassen til favorittkafeen min og jeg tenker, hold ut, litt til nå, bruk de siste kreftene på å dra koffertene med deg. Snart skal du sitte der igjen, snart skal du i souken, på torget, i gamlebyen, snart, bare de hersens koffertene kommer på plass, tenker jeg halvhøyt for meg selv.

Djemaa el Fna

Så runder jeg gatehjørnet, torget, selveste Djemaa el Fna, utspiller seg i all sin prakt foran meg. Med sine lyder, lukter, spåkoner og hennamalere. Jeg synker ned i en stol på nærmeste kafe og bestiller en kopp kaffe i forfjamselsen. Glemt er den herlige mynteteen jeg har gledet meg til, glemt er den friske appelsinjuicen som torget er så kjent for. Nå må jeg bare sitte litt og virkelig la det synke inn at jeg er framme i Marrakech. At jeg virkelig sitter her igjen.

Jeg har gledet meg så lenge til å komme hit til eventyrlandet, til atter en gang å la meg rive med i folkelivet, musikken, maten, lydene og luktene. Så mye har jeg gledet meg at den siste uken har det blitt så altfor lite søvn, men det skal ikke stoppe meg nå, sove kan jeg gjøre en annen gang. Jeg trekker pusten dypt og begynner å se ut over torget.

Unge og gamle, turister og lokalbefolkning

HIt kommer de, lokalbefolkningen for å gjøre innkjøp eller arbeide, turistene for å suge inn inntrykkene, andre for å møte venner, spise lunsj eller bare rett og slett sette seg ned å se på livet som utfolder seg her.


#Matbodene#djemaaelfna - privat bilde

Slangetemmerne er på plass, lyden fra fløytene tryller seg inn i ørene mine sammen med tuting fra mopeder og vrinsking fra hester.

Koutouba og La Giralda

Til venstre ser jeg Koutoubatårnet ved moskeen. Tvillingtårnet til La Giralda i Sevilla. 77 meter rager det opp mot den blå himmelen.

Jeg samler krefter før jeg skal begi meg ut på ferden med å krysse de dødes plass, Djemaa el Fnaa, for så å gå inn bak murene i gamlebyen og sette fra meg koffertene.


Bildet publiseres med tillatelse fra #simplymorocco, Simply Morocco på facebook 

Manøvrering mellom kobraslanger og aper, kjerrer og mopeder

Jeg slenger ryggsekken på ryggen igjen, tar en koffert i hver hånd og gjør et forsøk på å strene avgårde rett fram, men må utenom kobraslangene som ligger på teppet til slangetemmeren. Takker bestemt nei til å få en ape på skulderen og bli fotografert. Takker også nei til et tilbud om å kjøpe vann av en omreisende vannselger. Nå som jeg er i siget med å si "Nei, takk"igjen, så takker jeg jammen nei til den gamle mannen som drar på en kjerre og tilbyr seg å ta koffertene mine og gjerne meg også, med til hotellet, opp i vognen. Uff, jeg hadde virelig trengt litt hjelp nå. Svetten siler ned i øynene.

#slangetemmere#djemaelfna.            Slangen nede til venstre er på vei ut på torget.......

Jeg angrer

To eldre damer i side, sorte kjoler ser medlidende på meg og tilbyr seg å hjelpe meg. Det er vanskelig å styre koffertene med en hånd på hver. De vil liksom gå i hver sin retning. Denne gangen takker jeg ikke nei av ren forfjamselse, men rett og slett fordi jeg mener det er for tungt for dem.

Isteden ser jeg lengselsfullt rundt meg etter den gamle mannen med kjerren. Har lyst til å rope "Stopp, jeg angrer", men mannen er borte som nåla i høystakken. 


Illustrasjonsfoto gjengitt med tillatelse fra Simply Morocco på Facebook

Det tuter bak meg, en moped vil forbi, jeg hopper til siden bare for å bli ropt "pass opp" fra en mann som driver et esel trekkende på en kjerre med varer. De vil fram, de også, det samme vil syklistene og hestedrosjene også. Jeg passerer butikkene, hører gateselgerne rope ut dagens tilbud, jeg ser appelsinjuicebodene, men jeg enser det knapt. Sakte, men sikkert nærmer jeg meg inngangen til medinaen.


#kaker #søtsaker i #Marrakech "Kom og smak" Privat bilde

Jeg går ut av Djemaa el Fna, under buen ved bymuren, smuget er trangt og det er flere ting jeg må bakse meg rundt nå. Leirmurene er tykke og rosafarget, en mann i kjortel, svinger raskt rundt et hjørne. Jeg er satt tilbake til 1100-tallet og tenker at de tross alt hadde verre ting å slite med på "De dødes plass" den gangen. Tre gutter står lett bakoverlent ved muren og jeg blir revet ut av tankene og tilbake til 2000-tallet.



Jeg får hjelp

"Hei, trenger du hjelp til å finne et hotell?" Endelig, nå er jeg forberedt: "nei takk", sier jeg glad, "jeg skal rett rundt hjørnet her, bare 75 meter, men jeg trenger hjelp med koffertene". "Ok, 10 dirham" smiler han. "Åh, tusen takk"! Jeg småløper bak ham innover i smuget. Enkelt og greit manøvrerer han koffertene mine og ryggsekken som er trygt plassert på toppen av en av dem. I enden av smuget banker han på den tunge tredøren inn til Riadhen som jeg skal bo på. Jeg puster lettet ut da døren åpnes og de sier de har ventet meg.

Jeg drar opp 10 dirham fra lommen og gir til gutten. "20", sier han med et bredt smil. Det var tungt!"

Det er i det øyeblikket jeg virkelig innser at jeg er framme, framme i Marrakech,....

Djemaa el Fna by night venter.....

 

 

NB! Moralen er: Travel light eller si "Ja, takk"! Har du vært her eller har du lyst til å dra hit? Håper du trykker lik eller del hvis du likte turen sammen med meg over torget.

#Marokko #Marrakech #djemaaelfna #ferie #reise #slangetemmer #henna #aper #desertblues #norwegian

 

 

 

 

 

Blomster gror i karrig jord......


Solnedgangen i #TodraGorge #Marokko #AktivFerie #deserblues #trekking #fjellklatring 

Dette bildet må jeg dele med dere. Jeg tok dette bildet i Todra Gorge en av de mange vakre dagene der oppe. Fantastisk å se det blomstrer og gror og hvor grønt vannet fra elven gjør et goldt fjellområde.

Katteelskere!


Fra Simply Morocco på FB er jeg så heldig å få tillatelse til å bruke disse bildene. 


Når du reiser i Marokko er det helt umulig å ikke legge merke til alle kattene som er rundt overalt.


Dette bildet minner meg uten tvil om de trange smugene i Marrakesh. Jeg møtte dem på vei til hotellet, på vei til restaurantgaten, musikkgaten, ja, overalt hvor du går ser du disse søte kattene.


Her i eventyrlandet vil du se katter av alle slags blandinger.


Uansett hvor du går, så vil det alltid være en katt i nærheten.


Herlig, ikke sant?


Bli ikke overrasket om du så finner en katt som bruker skoen din som seng.



Thank you, Simply Morocco for sharing with us! Besøk gjerne siden deres for å se flere vakre bilder. Du kan også dele og like denne siden med andre reiseglade katterlskere. Mjau!

#Marokko #katter #streetcats #bakgårdskatter #reise #simplymorocco #desertblues #@simplymorocco på instagram

Ørkenhotellet Palais des Dunes

Vi reiser mot Merzouga og sanddynene i Sahara. Vel framme i Merzouga blir vi hentet med firehjulstrekker fra hotellet vi skal tilbringe noen fantastiske dager på.

Palais des Dunes ligger ved foten av Erg Chebbi. Orange sanddyner som strekker seg opp til 190 meter i været.


Det har blitt ettermiddag når vi kommer fram og vi sjekker raskt inn og tar en forfriskende dusj på dette familiedrevne hotellet.  Jeg kan nesten ikke vente på å komme ut og sette meg i skyggen i berberteltet ved svømmebassenget.

Glade oppmerksomme kelnere suser til og serverer den obligatoriske teen i sølvkanner. Iskald ferskpresset appelsinjuice kommer raskt på bordet på vår oppfordring. Etter serveringen å dømme, skulle man tro vi var alene her, men det er vi slettes ikke. Her er det full aktivitet, middagsserveringen i restauranten er akkurat over og de er i full gang med å rydde. Allikevel sier en blid kelner; "Nyt teen og forfriskninger, så skal jeg ordne middag til dere. dere er vel sultne etter reisen?" Klart vi er, men vi trodde vi kom for sent. "Neida, jeg ordner det, vil dere sitte inne i restauranten, ute ved bassenget, i berberteltet eller kanskje på taket? Det er nydelig utsikt derfra." Jeg har nevnt det før, og jeg nevner det igjen, jeg er i landet med den store gjestfriheten, landet der alt kan ordnes.

Oj, som jeg nyter livet! 

Det blir raskt mørkt, så vi velger å spise i teltet. Grillspyd og kjøttkaketagine kommer raskt på bordet sammen med en nydelig salat. Og brød da, selvfølgelig. 


Da frukten kommer på bordet, kryper jeg sammen med et teppe over skuldrene mot den kjølige kvelden. Stedets katt ser misunnelig på meg og da jeg ikke protesterer gjør han raskt det samme. Ikke et sted i Marokko med respekt for seg selv er uten katter. Lik det eller ikke lik det, de er der...

Kvelden blir lang og god i stillheten i berberteltet. Stjernene blinker klart på himmelen og det er månelyst da vi går ned hagegangen mot det hyggelige rommet.

Spør først og dusj etterpå

Rommet har eget bad, varmt vann strømmer ut av kranene. Jeg nevner det fordi det ikke er en selvfølge at varmt vann kommer umiddelbart. Mange steder må man si fra til betjeningen at man vil ha varmt vann. De samler veden og tenner opp ved vannrørene slik at det etter en tid kommer varmtvann. Bare nevner det, i tilfelle du står der i en iskald dusj og klager på at vannet var kaldt. Spør først og dusj etterpå er nok et godt råd i Marokko.

Ellers er rommet enkelt innredet, men med skjønne puter og berbertepper over sengene. Vinduet er lite for å holde både varmen og kulden ute, men vender inn mot den koselige hagen.


Tidlig på morgenkvisten er jeg oppe og går forbi denne vakre ørkenrosen før jeg setter meg ved bassenget der jeg får en kopp kaffe og tilbud om å komme inn for å spise frokost.


Inne i restauranten i Palais des Dunes er det dekket nærmest et koldtbord med både internasjonal og marokkansk frokost. På veggene henger små vevde berbertepper som fargeklatter på de ensfargede murveggene. Etter en god frokost serveres mynteteen og vi er klare for å ta fatt på dagen.

Amerika, Japan, Tyskalnd og Skandinavia

Selvom vi blir behandlet som hotellets eneste gjester, så er det ikke riktig slik. Her er det hektisk aktivitet, tyskere som bor i bobil på plassen utenfor trekker inn for et måltid. Amerikanere og japanere på busstur pakker sammen for å reise videre. Motorsyklister drar på seg tunge skinnklær klar for neste etappe og andre gjør seg klare for sitt livs tur i ørkenen. Kameler er lastet opp og skal ta en gjeng med dansker på tur.

Barselvisitt

Vi for vår del skal på barselvisitt i et av husene i en liten ørkenlandsby i nærheten av hotellet. En skjønn liten gutt ble født for en uke siden og vi skal besøke familien. Vi har med gaver til den lille gutten og får servert te når vi kommer. Det blir insistert på at vi må være til lunsj og vi spiser det samme som guttens mor som ligger godt støttet opp av puter og tepper på gulvet, omringet av venner og familie. Havregrynsgrøten med kanel og sukker bæres inn på et stort fat. Vi får hver vår skje og spiser sammen. Praten går lett og ledig, folk kommer og går, teglassene fylles igjen og igjen.

Paris - Dakar

Det er her det kjente løpet gikk forbi og det arrangeres fortsatt mange lokale og internasjonale rally her i ørkenen. Både biler og motorsykler har sine løp gjennom Marokko eller i ørkenen. Det samme har sandbuggier og andre fremkomstmiddel. Det har blitt ettermiddag og jeg har gått opp trappen på utsiden av hotellet for å se på utsikten når jeg hører bilene kommer.


Privat illustrasjonsfoto tatt i Tinghir

Jeg løper raskt ned og ut gjennom porten for å heie dem fram og det vinkes med flagg fra mange nasjonaliteter.

Lange late dager ved svømmebassenget



Jeg står på det flate taket med utsikt til svømmebassenget foran meg og gleder meg til å fortsatt nyte dagene her. Bak meg har jeg de store sanddynene og teltleirene. Turer til Rissani og den fantastiske souken går herfra. Gnawamusikk kan oppleves i nærheten. Du kan dra på tur med firehjulstrekkere eller kameler i ørkenen. Du kan surfe på snowboard ned sanddynene eller bare ligge rett ut i eller ved svømmebassenget.



Lik og del med alle reiseglade så kanskje det blir en vennersvennetur hit engang. Det hadde vært gøy!

#Marokko #Merzouga #PalaisdesDunes #trekking #ørken #katter #hotell #ørkenhotell #desertblues #sahara #reiseblogg

 

Kasbah Lamrani i Tinghir

Tinghir ved foten av Atlasfjellene er et supert utgangspunkt for trekking i fjellene. Timesturer, dagsturer eller lengre fotturer. Samtidig er det kort vei til sanddynene i ørkenen, til souken eller mandagsmarkedet osv.

Overnattingsmuligheter

Byen har en strategisk beligghenhet ved gjennomfartsåren fra øst til vest, syd til nord i Marokko. Derfor har byen mange hoteller, auberges, backpackerhotell, kasbah og riadher å  overnatte på. Jeg velger her å fortelle litt om Kasbah Lamrani som er et hotell som ligger rett ved hovedveien på vei inn mot sentrum av TInghir.



Kommer du fra vest, fra Marrakesh eller Ourzazate finner du Kasbag Lamrani på venstre side av veien før du kommer inn i sentrum.


Kasbah Lamrani har et vakkert uteområde. Det er vel knapt noe som er bedre enn å sette seg ned på terrassen, bestille en iskald øl, eller en brus fra en av de mange humørfylte kelnerene etter en lang tur i fjellene eller en shoppingtur i soulen.


Om kveldene er det levende, tradisjonell folkemusikk i berberteltet i hotellhagen. Her spiser gruppereisende middag og du må ikke bli overrasket hvis du få se tradisjonell dans heller. Kanskje blir du bedt om å delta hvis du har lyst også. Kelneren lager også liv og ablegøyer under middagen eller mens du koser deg med et glass vin eller myntete, for den saks skyld. En opplevelse av de sjeldne! Om vinteren settes det opp varmelamper i teltet slik at du også da kan oppleve den spesielle berberatmosfæren.


Hopp rett ut i bassenget fra uterestauranten og få deg en forfriskende dukkert før du nyter et glass...

Kommer du hit på vinteren eller du ønsker å spise i fred og ro, velger du kanskje en av restaurantene inne. Eller kanskje du velger å sette deg i salongen ved peisen som de med glede tenner opp for deg. Baren som har skjenkebevilling er jo også et godt alternativ.

Både kelnerene og hotelleieren er allestedsnærværende og gjør alt for å du skal ha et hyggelig og ikke minst minnerikt opphold.


At Marokko er et muslimsk land og ikke feirer julaften selv, hindrer dem overhodet ikke i å stelle til en hyggelig jul for utenlandske gjester. Her feiret jeg jul med nydelig middag, sang musikk og gaver. Bildet viser hvordan gjestene blir tatt i mot på hotellet julaften.


Nyttår feires den 31. desember og lokalbefolkningen feirer med glede sammen med gjestene. Da jeg feiret nyttår her var det tradisjonell musikk og sang av en gruppe fra fjellene i tillegg til dans og musikk sammen med Gnawagruppen fra Todra. middagen var smakfull og så like feststemt ut som gjestene. Festen varte til langt på natt med høydepunktet kl. 24.00 da lyset ble slukket og småfyrverkeri ble tent på den vakre nyttårskaken.


Fra uteområdet mellom svømmebassenget mot Berberteltet hvor det alltid serveres god mat og hvor man kan oppleve folkemusikk.

 

Alle bildene i artikkelen er mine private bilder og innlegget er ikke sponset.

Skal du til, eller tenker på å reise til dette området og ønsker mer informasjon, så er det bare hyggelig om du kontakter meg og liker

du dette, så del det gjerne med andre reiseglade.

#Marokko #Tinghir #Kasbah #Lamrani #fjellklatring #Tinghir #Todra #folkemusikk #folkedans #trekking #jul #nyttår #reiseblogg

1001-natt Gnawa - hypnotisk mystikk og helbredelse

Grytidlig om morgenen våkner jeg av aktiviteten utenfor nomadeteltet jeg har sovet så godt i. Jeg titter ut av teltåpningen og morgenfriske gutter med fargerike kjortler med vakre gullbroderier er i full sving med å sette fram frokost og koke te, Jeg gnir meg lett i øynene for å forsikre meg om at jeg ikke drømmer fortsatt, snapper med meg toalettsakene og begir meg ut i sanddynene med en bøtte vann. Litt tannkrem på tannbørsten før jeg heller litt vann fra drikkeflasken min over tannbørsten og går ivrig i gang med å pusse tenner. Jeg fukter håndkleet med såpe og litt vann fra bøtten og konstaterer at det får nøye seg med en kattevask. Riktignok er jeg langt ute i ørkenen, men så langt i fra alene når jeg gjør morgenstellet. Jeg skyller meg med resten av vannet og drar kaftanen over hodet.

Morgengry

Vel inne i leiren får jeg et glass varm te i hånden før jeg rekker å sette meg. Det er dekket til med fat med varme pannekaker, skåler med honning, syltetøy og olje. Ferskpresset appelsinjuice står klar i mugger og venter på de andre som titter en etter en ut fra teltåpningene. Vi spiser raskt. Alle skal videre og det er om å gjøre å dra tidlig.

Illustrasjonsfoto fra Simply Morocco på FB

Lytt til lokalbefolkningen

Etternølere vil få en glovarm dag, defor er det om å gjøre å dra tidlig. Jeg har lært fra mine mange reiser rundt i verden at det er utrolig viktig å høre på råd fra lokalbefolkningen før man legger ut på tur.

Noen her er på ukesturer i kamelkaravaner, andre har dratt på todagers ørkentur, utflukt fra hoteller ved foten av sanddynene.  Skal du på tur i ørkenen og får et problem som gjør at du ikke kommer videre, bli hvor du er, ved kamelen eller ved firhjulstrekkeren. Nomadene finner deg, lenge før du klarer å finne dem.

Vi setter kursen mot Algeri

Jeg skal videre mot grensen til Algeri. Det er her de små landsbyene til etterkommerne fra de afrikanske slavene bor. Folket som dyrker Gnawamusikk, mystisme og sufisme. Dette har jeg lest om, men jeg er usikker på hva som venter meg. Jeg kjenner spenningen stiger mens jeg sitter igjen og ser de andre dra i forskjellige retninger med sine respektive kamelkaravaner.

Kamel eller firehjulstrekker

Det er da spørsmålet kommer. Spørsmålet jeg aldri har fått før i hele mitt liv. "Vil du dra med kamel eller firehjulstrekker i dag?" Jeg blir totalt overrumplet over spørsmålet og svarer raskt "kamel" før jeg får tenkt meg om. Vi ler litt begge to og jeg pakker sekken med vann og våtservietter mens kamelen gjøres klar.

I dag føler jeg meg som en dreven kamelrytter og slenger meg raskt opp på ryggen, men i det den reiser seg med et (u?)villig snøft klamrer jeg meg fast som en rookie igjen. Kamelføreren flirer og har et halvt øye på meg hele tiden. Bak oss, festet med et tau til "min" kamel, går en kamel som bærer med seg frukt, drikke og tepper. Jeg har rett og slett min egen kamelkaravane selv om den er litt liten.

Det er fortsatt tidlig og ikke så varmt, så jeg sitter rolig og avslappet og sender gode tanker til kamelføreren som leier oss framover igjennom sanden. "Blir du ikke sliten?", spør jeg når jeg tenker på hvor tungt det var å gå opp sandynen i går kveld. "Nei, jeg er vant til det", smiler han og trasker videre. Solen begynner å steke og vi stanser akkurat når jeg begynner å synes at det er ubehagelig.

Make every moment magical - Fruktbord i sanddynene


Privat bilde

Teppene kamelen bak bærer på, tas ned og legges ut på sanden. Vakre berbertepper i rødt og orange spres ut og fram kommer vann, dadler, fikner, appelsiner og granatepler. Rett ved siden av teppene i sanden legges noen forkrøplede kvister sammen til et lite bål og tekjelen kommer raskt på plass. Det er her jeg lærer at det smaker utrolig godt med rykende varm te under den brennende solen i Sahara. Det føles som en varme teen gir liv og ny energi i kroppen. Det samme gjør faktisk våtserviettene med sitron som jeg vasker meg med før vi beveger oss videre under solen.

Liv i ørkenen

"Det er stille og dødt her", ikke sant, sier mannen. Jeg nikker og kaster et blikk rundt meg, sand, orange sand så langt øyet kan se. Bare en og annen liten karrig busk som stikker ensomt opp av sanden. "Du må lære deg å leve i øyeblikket. Ikke bare kast et blikk på omgivelsene, men se, virkelig se. Da vil du oppdage at det er liv, det skjer ting rundt deg.

Ser du den lille busken som står der borte ved foten av sanddynen?"


Illustrasjonsfoto fra Simply Morocco på FB, du finner Simply Morocco på instagram også @simplymorocco

 

Joda, jeg ser da den. "Sitt helt stille, se under den til høyre, ser du den lille klumpen som ligger der og prøver å finne skygge? En ørkenrev." Jeg strekker meg litt og det lille dyret med de store ørene fyker avgårde bortover sanden og ut på tokt.

 


Ørkenrev - fennec fox - illustrasjon gjengitt med tillatelse fra #simplymorocco 

Senere på ferden skal jeg se både iguaner og reptiler, store biller og andre småkryp som har tilpasset seg ørkenlivet. Selv føler jeg meg også mer og mer i ett med naturen og ørkenens skip der vi duver framover mot Gnawa-landsbyen.

 



Privat bilde

Vi blir invitert inn

Det er midt på dagen da jeg rir inn i den støvete landsbyen. Små lave hus med flatt tak, side om side på hver side av veien. Det er øredøvende stille. Er byen nedlagt, tenker jeg. Har alle flyttet? I dette øyeblikket føler jeg meg som Billy the Kid må ha følt seg da han red ensom inn i en stille cowboylandsby i ville vesten. Tøff, men allikevel vaktsom og usikker på hva som ventet bak de stengte dørene og vinduene med skodder. Jaja, tankene går mange ganger sine egne veier mens vi fortsetter rett  bortover gaten og ser en mørkhudet mann i hvit kjortel og sandaler kommer ut av en døråpning. Kamelen legger seg på kommando og jeg hopper av. "Salam Alaykum, Fred være med deg, velkommen inn!" Han smiler bredt og tar oss med inn i stuen. Det er en stor stue med lange sofaer som dekker tre av veggene. Vinduene er små og leirveggene er tykke, så det er svalt og godt inne. Tunge, runde trebjelker ligger i taket. Jeg føler meg litt beklemt. Det er denne gjestfriheten er så uvant, man går da bare ikke rett inn til fremmede og setter seg ned, tenker nordmannen i meg.

Flere menn ikledd hvite kjortler kommer inn og det samme gjør brettene med teglass og rykende varm te i sølvkanner. Teen står og godgjør seg før kannen løftes høyt over glasset og det blir sjenket i til alle. Holder man kannen høyt over glasset og har god trening så man treffer glasset med teen, får den riktig temperatur på vei ned. Mynteteen smaker nydelig, Jeg blir visst aldri lei av den, jeg heller nå.


Privat bilde fra Gnawa-landsbyen ved foten av Erg-Chebbi. Vi venter på te.

"Vuvuzela" og turban på snei

Praten går lett over teglasset, da en ung gutt bærende på noe lignende en vuvuzela kommer inn. I motsetning til de andre har han et europeisk utseende, olashorts, t-skjorte og en turban på snei. Han spiler litt for oss, mens Gnawafolket forteller at han har droppet ut og blitt igjen her. De tar seg av ham, gir ham mat og husly. Det skulle bare mangle sier de, han trenger oss foreløpig..



Gnawa - musikk - ritualer - hypnose -helbredelse

Som jeg nevnte er folket etterkommere etter slavene. I Wikipedia leser jeg at de kom opprinnelig fra Sentral- og Vest-Afrika, blandt annet fra det som nå heter Mauritania, Senegal, Gambia, Burkino Faso og store deler av Mali da disse hadde lange tradisjoner med handel og politisk samspill med Maghrebregionen. De slo seg ned og dyrket islam, men beholdt samtidig sine afrikanske tradisjoner og ritualer.

Gnawa heter også musikken de tok med seg. Det spilles på trommer og symbaler. Musikken deres er suggerende repeterende. De er kjent for sine helbredende evner og behandler både fysisk og psykisk syke. De er spesielt godt kjent i Marokko for sin evne til å helbrede skorpionstikk med tradisjonelle midler. De lokker fram gamle ånder og driver ut demoner ved hjelp av musikk og dans.

Helbredelse skjer også ved hjelp av farger og hypnose og urgamle tradisjonelle remedier. Musikken bruker de til å sette seg i en form for hypnotisk transe.


Privat bilde fra Gnawa-landsbyen

Det kommer stadig flere hvitkledde menn inni rommet. De bærer med seg instrumenter og samler seg i en ring og begynner å synge og danse taktfast. Jeg forstår ikke ordene som er en blanding av arabisk og gammelt afrikansk språk. Men jeg må sette fra meg glasset med te og bare kjenne den suggererend rytmen fra symbalene og trommene. De beveger seg synkront i den spesielle dansen. En synger, de andre svarer taktfast, de gjentar og gjentar. Tankene begynner å vandre, men snart kjenner jeg at hele meg er fylt av musikk og rytme, tankene forsvinner og jeg bare ER. Jeg lar meg rive med, det er vanskelig å la være.

Brått forsvinner de og jeg må samle meg litt før turen tilbake til campen begynner. Hele veien tilbake sitter jeg og tenker, hva var dette, hva skjedde, hva var det jeg overvar?

Vet du mer om Gnawa eller sufisme? Har du vært på en av de populære Gnawafestivalene eller hørt populærmusikk basert på Gnawa, så hører jeg gjerne om det.


Privat bilde fra Gnawa-landsbyen - vi låner en lutt

Du må gjerne trykke liker eller dele denne historien til andre som har interesse for musikk og spesielle opplevelser.

 

#Marokko #ErgChebbi #gnawa #spirituell #musikk #dans #AktivFerie #desertblues #Reise #Kultur #lutt #tommer #symbaler Takk til #simplymorocco for utlån av 3 illustrasjonsbilder #livsstil

 

 

 

 

Hjertet slår i takt -1001 natt i ørkenen (del 2)

De afrikanske trommene lyder taktfast i det fjerne. Ta dam - taddi dam - ta dam - taddi dam. Det er som hjertet slår i takt med trommene.

Jeg kjenner meg intenst levende, en god følelse som går igjennom hele kroppen. Soul, sjel, desertblues, jeg lever og kjenner hvert åndedrag.

 


Privat bilde fra leiren i Merzouga

 

Hektiske aktivitet i kjøkkenteltet

Faklene lager mystiske skygger der de lyser opp nomadeleieren. Det er hektisk aktivitet i ett av teltene. Kveldsmaten forberedes mens jeg får servert et glass søt myntete. Jeg nyter teen og koser meg mens jeg kjenner den liflige duften av kokt kjøtt, safran og koriander. Jeg gjetter ikke mye feil når jeg tenker at det er lammetagine som lages til kveldsmat. Herlige grønnsaker og poteter kokt i tagine sammen med lammekjøtt og alskens krydder som serveres sammen med det runde, allesteds nærværende brødet. Dette brødet som jeg har blitt så glad i og som er så kjekt å bruke istedenfor gaffel.

 


Ved leiren i #Merzouga på dagtid

 

Rundt leiren er det mørkt, så jeg ser det ikke, men jeg hører stemmer og hektisk aktivitet. Kameler legger seg på kommando i sanden og folk går mot leirplassen. Det er flere som skal slå seg ned for natten. Jeg bryter brødet og dypper det tankefult ned i kraften og virkelig nyter livet og den travle aktiviteten i leiren rundt meg. Vi deler maten - og frukten som alltid avslutter et berbermåltid kommer fram på store fat. Saftige vannmeloner med glinsende rødt kjøtt, orange appelsiner, søte honningmeloner og sødmefylte fikener. Jeg takker for maten og signaliserer at jeg ønsker å gå opp på den høyeste sanddynen jeg så bak leieren da vi kom.

"Ta med deg jakke og genser. Det blir snart kaldt!", sier en av guttene som selv er kledd i djellaba og det karakteristiske skjerfet rundt hodet, hengende ned over skuldrene og brystet. Ørkenen har en ugjestmild natur med store temperaturforskjeller fra dag til natt, så jeg henter både jakke og en genser i tillegg til en liten lommelykt og begir meg oppover i mørket. Bak meg hører jeg stemmer. Det er et par gutter som følger etter meg. "Hei, du skal få være alene, men du kjenner ikke ørkenen som oss, så vi passer på deg på betryggende avstand", smiler de. "Du kan ikke gå her alene, vet du".

Vil du oppnå noe - skal du kjempe

Det er tungt å gå. Det er bratt og jeg kjemper med sanden. Det er som den sier; "skal du oppleve noe fint, ja, da må du kjempe for det, jo tyngre det er, jo mer vil du sette pris på det". Så jeg fortsetter skritt for skritt opp den tunge bakken og endelig på toppen, på eggen av sandynen, synker jeg andpusten ned på ryggen og ser rett opp på den vakre fløyelsmyke stjernehimmelen. Jeg blir liggende og lar tankene vandre:

Isabel Eberhardt og jeg - Sahara, vi elsker deg

Jeg tenker på boken jeg leste om Isabel Eberhardt som ble født i Sveits på midten av 1800-tallet. Hun skrev om seg selv:

"Jeg er bare en eksentrisk drømmer som lengter etter å leve et fritt nomadisk liv, langt fra den siviliserte verden".

Hun brøt med alle normer man skulle følge. Hun sjokkerte mange, men inspirerte tusener med sine reiser og motet sitt. Hun levde et hardt og anderledes liv i sin søken etter svar på livets gåter under den ubarmgjertige solen i Saharaørkenen.


Privat bilde av eldre illustrasjon utstilt i Palais des dunes i Merzouga

Isabel tok seg fram med hest og muldyr gjennom støvete ørkenlandsbyer på veien mot målet sitt. Hun sov ute under stjernehimmelen, opplevde tørste på grunn av vannmangel, men lærte nomadene å kjenne. Hun var interessert og lærevillig og møtte alle med respekt. Derfor nøt hun den samme respekten tilbake. Hun reiste tilbake til Europa etter et lengre opphold i ørkenen, men følte seg ikke hjemme der lenger.

Selv om hun nå hadde følt den ugjestmilde naturen på kroppen, selv om hun visste det ville bli tøft, var det noe som trakk i henne. En intens lengsel etter å lære mer, etter å finne svar på livets grunnleggende spørsmål. Det lokket og dro henne mot ørkenen igjen. Det var der svaret lå følte hun. Hun visste at nå var det ingen eller ingenting som kunne holde henne tilbake. Og denne gangen ville hun ikke reise bare for en kort periode, men hun ville leve ut drømmen om et liv i Sahara. Det var der hun ville bo, det var der hun ville være.

Hun skrev; "Sahara, jeg elsker deg, jeg lengter etter sand og sten, dette landet fylt av kameler og (primitive) menn".


Privat bilde fra Merzouga

Lengselen var så stor at hun ikke kunne holdes tilbake. Hun brydde seg ikke lenger om hva man anså som rett og galt for en ung kvinne i datidens Europa. Hun kledde seg i gutteklær og la ut på reise igjen for å leve et enkelt liv i Sahara, på leit etter en dypere mening med livet.

Glad skrev Isabel hjem;

"I am far away from all people, far from the civilication and it's hypocritical shams. I am alone, out in the desert. I am free".

Jeg føler meg som Isabel der jeg ligger, men vifter fort bort tanken på resten av historien om hennes korte liv. Heldigvis rykkes jeg ut av tankene om den tragiske fortsettelsen av historien om Isabel av guttene som prater lavmælt et stykke unna meg.

Karlsvogna

Da setter jeg meg opp og nyter utsikten over det flotte landskapet. I mørket, bare opplyst av stjernene, skimter jeg sandynene som rager opp som majestetisk fjell. Ordet stjernehimmel får raskt en helt annen betydning. Nå angrer jeg på at jeg ikke fulgte med bedre da vi lærte om Karlsvogna og Melkeveien på skolen. Langt borte i en dal ser jeg fakler som blafrer i vinden og lyser opp en nomadeleir til.

Jeg reiser meg og begynner å gå lett nedover bakken. Månen lyser opp for meg like intenst som gatelyktene en mørk høstkveld i Oslo. Guttene har slengt skjerfenden fra turbanen over skulderen og går sakte bak meg ned til leirplassen. "Ser du Karlsvogna, der, ser du den?" "Ja, tusen takk, gutter, jeg ser den nå, så vakkert."

Vi hilser godnatt og jeg finner teltet mitt.

Privat bilde fra leiren i #Merzouga

 

Langsomt synker jeg ned på sengen, hjertet banker avslappet og jeg sovner til trommelyden i det fjerne;

Ta dam- taddi dam - ta dam - taddi dam

 




Privat bilde utgitt med tillatelse fra personen på bildet #berber

#Marokko #AktivFerie #Merzouga #ørken #nomadeliv #desertblues #trommer #afrika

Du må gjerne sende meg en melding hvis du lurer på hvordan du kan oppleve noe av det samme. Jeg håper du likte historien min fra ørkenen og deler den med andre.

1001-natt

Kamelen snøfter i det den reiser seg opp og jeg klamrer meg fast til det lille håndtaket som er festet til kamelryggen. Hjertet dunker hardt i brystet. Kamelføreren følger vaktsomt med.


Privat bilde fra Merzouga desert, publisert med tillatelse fra personen på bildet

Han vet at dette ikke er det framkomstmiddelet jeg er mest fortrolig med og det føles ganske voldsomt når dyret reiser seg i all sin høyde.

Merzouga

Jeg er i Merzouga og herfra går ferden innover i ørkenen. Vi går opp og ned over sanddynene, lenger og lenger inn i ørkenen. Kamelføreren foran og jeg gyngende bak på "ørkenens skip". Himmelen er knallblå og ørkensanden lyser orange imot meg.

Vi skal langt innover. Målet er en camp noen timers gange inn i ørkenen. Ørkenlandsskapet forandrer seg med vinden, sanddyner flytter seg, mørket faller på og jeg fatter ikke hvordan vi skal finne fram. Kamelføreren smiler opp til meg når jeg uttrykker min bekymring og peker på stjernene.


Privat bilde fra Merzouga

Nomadeleiren i ørkenen

Akkurat i tide, rett før sjøsyken setter inn, stanser vi på toppen av en sanddyne og jeg ser lysene fra fakler i bunnen av "dalen". Jeg skimter flere nomadetelt plassert i en bue rundt et bål. Det ligger flere kameler på utsiden av leiren. Det er et så vakkert skue, så spennende, en følelse av forventning iller gjennom kroppen. Er det virkelig her jeg skal sove i natt? Her jeg skal være noen dager? 

Vi går sakte ned bakken. På kommando kneler kamelen og jeg kommer ned på bakken godt hjulpet av min gode venn. Kamelen blir liggende uten at den er bindt fast på noen måte. Jeg håper den vil være der så jeg har et transportmiddel klart når jeg skal hjem igjen.


Privat bilde av "min kamel"

Fargerike berbertepper

Vi spaserer inn mellom teltene og jeg trår forsiktig på de vakre berberteppene som er lagt ut i sanden. Jeg får lyst til å ta av meg skoene. Det føles som helligbrøde å trå på disse vakre, fargerike teppene. Faklene og bålet lager trolske skygger mellom teltene. Jeg får tildelt et telt, nennsomt vevd av kamelhår, setter fra meg sekken på sengen og går ut og setter meg på teppet Ved bålet. Jeg hører afrikanske trommer i det fjerne.

  Dette er begynnelsen på 1001natt! 

#Marokko #Merzouga #kamel #1001natt #ferie #reise #AktivFerie #ørken #nomadetelt 

Liker du dette, så ikke glem å dele før fortsettelsen kommer.

Total relax i paradis

Min favorittaktivitet etter opplevelsesrike dager er å slappe helt av. Ikke røre en muskel, men allikevel se og høre folkelivet rundt meg. Da reiser jeg alltid opp i vakre Todra Gorge ca. 14 km fra Tinghir i sør-Marokko.

Jeg gjør som de fastboende, tar med meg tepper til å ligge på, pakker sekken med god mat, finner meg en plass i eller ved elven (avhengig av vannføringen) og bare nyter livet.


Privat bilde fra Todra Gorge

Rundt meg ser jeg ivrige, dypt konsentrerte klatrere. Barn som hopper glade ut i det avkjølende vannet. Gutter som synger og spiller

Fastboende fyller vannkanner med friskt fjellvann for å ta med hjem for å glede familien, enten de er fjellnomader og bor litt lenger opp, eller fastboende litt lenger ned som sårt har behov for godt vann.




Privat bilde fra Todra

Vannet er kaldt og friskt, men ikke for sarte turistmager. Dette er bare til glede for lokalbefolkningen. Vi andre får nøye oss med å se gleden over klart, kjølig, forfriskende fjellvann og heller dyppe oss i vannet litt nedenfor.

Selv ligger jeg rett ut og bare nyter, ser aktivitetene rundt meg, smilende ansikter, glade barn og nysgjerrige turister, hører lyden av glad sang og trommer.

 
Privat bilde fra Todra

300 meter høye loddrette fjellvegger

Jeg titter opp fra min skyggefulle plass og ser klatrere fra alle verdenshjørner. Det prates og gestikuleres på mange språk. Målet er opp, opp og opp en av de 300 m loddrette fjellveggene. 

Videre oppover dalen med esel, 4-hjulstrekker, motorsykkel eller bobil. Lastebiler fullastet med nomade på lasteplanet


Gjengitt med tillatelse av Ait Hdidou på Fb

Esler lastet med telt og bagasje rusler forbi. De skal videre oppover dalen med andre eventyrlystne. Det er hundrevis av gode trekkingruter med utgangspunkt her. Opplevelsene står i kø og venter for de mange på opplevelsesreiser her. Nomader som har vært nede i byen for å kjøpe, selge eller bytte til seg varer sitter på lasteplanet på vei videre oppover i fjellet. Der sitter de, en broket forsamling sammen med sauer eller geiter, fullastet med varer og bilene kjemper seg fram i de smale kløftene før de fortsetter oppover.


Bildet er gjengitt med tillatelse fra Ait Hdidou på FB

Lommekjente guider

Noen er innom en liten tur for å beskue det majestetiske landskapet før de haster videre på nye eventyr. Andre tar seg tid til å bare nyte. Mange har med seg en dyktig guide som er lommekjent i området.


Privat bilde gjengitt med tillatrlse fra Ali Boujadi

Paradis

Dette er mitt paradis og her, her nyter jeg livet med hvert åndedrag, en boblende lykkefølelse strømmer gjennom kroppen. Jeg lukker øynene kjenner meg lykkelig, glad og totalt avslappet. Det er godt å leve.

Jeg har funnet mitt paradis

 

Trykk gjerne liker og del paradiset mitt med venner og kjente, jeg synes ikke jeg har lov til å holde det for meg selv...

 

#Marokko #AktivFerie #relax #guide #todra #fjellklatring

 

Helt utrolig!

Vi lander i sagnomsuste Marrakech som jeg lover å skrive om senere, men akkurat nå tenker jeg på turene derfra til Ourzazate, porten til Sahara og videre. Se bare her:




Privat bilde "Berberwhiskey" Publisert med tillatelse fra personene på bildet
 

Inngangsporten til eventyrene

Jeg reiser mer enn gjerne denne veien, over fjellpass og variert landsskap. I enden ligger nemlig selve "Inngangsporten til eventyrene" som jeg liker å kalle det. Ferden går videre herfra, men hvor? Valget er ditt! 

  • Trekking i fjellet med eller uten esler
  • Overnatt i telt eller herberger
  • Bo i 3-4-5 stjerners riadh og Kasbah
  • Kameltur i sanddynene i Merzouga, marokkansk Sahara
  • Overnatt i berbertelt i ørkenen
  • Møt fjellnomader og ørkennomader
  • Hør tradisjonell berbermusikk
  • Rosefestival
  • Oppleve gnawa og besøk den spirituelle byen
  • Se fossiler
  • Opplev apekatter på nært hold i naturen
  • Bad i svømmebasseng eller naturlige kilder
  • Internasjonal musikkfestival i Merzouga
  • Dra på fjelltur "off the beaten track" med 4-hjulstrekker
  • Opplev dagliglivet i en berberlandsby
  • Lag mat sammen med lokalbefolkningen
  • Gå på markeder
  • Oppleve dyremarked og drikk "berberwhiskey" med nomadene
  • Fjellklatring
  • Kjør slalom(!)
  • Se hvordan keramikk, tepper, smedarbeider, sølv- og filigransarbeider oa håndverk blir til på den tradisjonelle måten
  • Hesteløp


Privat bilde fra Kelaa M'Gouna

Helt utrolig!

Alt dette kan du oppleve etter bare 5 timers flytur med f.eks. Norwegian fra Oslo. Og nå har jeg bare nevnt noen av mulighetene!

Hva vil du helst høre mer om?

Frister noen av disse opplevelsene deg og vennene dine, må du gjerne sende meg en melding og jeg kan gi deg råd og tips for hvordan du best mulig kan få oppleve noe av dette. Artiklene kommer også på løpende bånd. Har du et ønske om hvilken artikkel som skal publiseres først, så legg gjerne igjen en kommentar, så skal jeg se hva jeg kan gjøre for deg.

Selv har jeg opplevd alt dette og jeg garanterer deg som leser eller reisende opplevelser som setter dype, gode spor i sjelen

 #Marokko #gnawa #berber #AktivFerie #trekking #fjellklatring #hesteløp #apekatter #fossiler #norwegian #nomader #ørken #ferie #reise

Trykk gjerne liker hvis du setter pris på dette eller del hvis du har reiseglade venner som du vil skal oppdage disse mulighetene for eventyropplevelser.

Bøddelen

Fantasien spiller meg et puss, heldigvis. Eller...........?


Privat bilde fra fjellovergangen på veien mellom Marrakech og Ourzazate

Kefta

Jeg har nettopp bestilt favorittmaten min, kefta (marokkanske kjøttkaker). Nå er jeg på en av restaurantene på rasteplassen i et av fjellpassene i Høy-Atlas. Det er da jeg får øye på denne mannen med øksen. Rask går tankene tilbake til historietimene og jeg er hensatt til 1400-tallet og den mørke, spanske inkvisisjonen.

Bøddelen og heksen

Jeg er ikke en heks, mener jeg selv, ihvertfall. Ikke er jeg i Europa på slutten av 1400-tallet heller. Han er selvfølgelig ingen bøddel. Derimot er han kokken som er i full gang med å lage fersk kjøttdeig til keftaen.... og jeg er en turist som assosierer vilt mens jeg venter på maten. 

Tenker du det samme som meg når du ser ham? Trykk gjerne "liker" hvis du setter pris på små overraskelser og god mat på reisen....  Har fantasien tatt deg med på ville veier noen gang?

#Marokko #reise #AktivFerie #kefta

Et fantastisk kykkeliky og et plopp

Disse utrolig små butikkene finner du over hele Marokko. Et lite "hull i veggen", med en strålende blid og hjelpsom butikkeier. Det er et utvalg som RemaReitan bare kan drømme om. Bak eieren er hyllene stappfulle, fra gulv til tak. Ser du ikke det du vil ha, så kan du være bombesikker på at han har allikevel. Har du tid til å vente, løper han gjerne avgårde og kommer tilbake med det du vil ha. Er butikken stengt, så bank på og ikke bli overrasket om butikken åpnes allikevel.

Saftis i plaststryler

Det var i en sånn butikk jeg fant frossen saftis til 50 øre. Disse lange stryleposene fylt med saft og frosset. Tankene gikk raskt til barndommen og hvor stas det var å gå i butikken og kjøpe disse poseisene. Jeg tømmer butikken for is, jeg regner med at de vil få ben å gå på på hjemveien. Det er 42 varmegrader og det er flere enn meg som får glede av disse frosne strylene underveis. Barna jubler av glede og jeg storkoser meg som et lite barn. Dette må være den største gleden jeg kan få.



 Illustrasjonsfoto fra Fes gjengitt med tillatelse fra Simply Morocco på FB

Dagligvarer

Det er i en tilsvarende butikk som illustrasjonsfotoet jeg handler de dagligvarerne jeg ikke har kjøpt på mandagsmarkedet. Jeg handler egg, ost og kyllingpølser, te, kaffe, sukker og gjær.

Kykkeliky

Som regel har jeg med en handlelapp og forsøker meg etter beste evne å uttale det som står på lappen. Det forenkler litt, men er ikke eneste løsningen. Tamazight er språket ved foten av Atlasfjellene og er slett ikke  min sterke side, men det er utrolig hva man får forklart med armer og ben. Du skulle bare sett meg første gangen jeg skulle handle egg. Det forekom meg helt umulig å forklare, men da jeg ropte kykkeliky, flagret med "vingene" og sa plopp samtidig som jeg tok i mot "egget" med hendene, løp mannen sporenstreks og hentet egg. Til meg. Vi strålte om kapp med solen og alle bak meg i køen kaklet glade og fornøyd.

Handle i smått og å handle på krita

Det er vel slutt på å handle i smått eller på krita i Norge, men her er det fortsatt mulig for fastboende. Trenger man en pose med 40 gram gjær, åpnes pakken og posen tas ut. Har du ikke råd til en flaske hårsjampoo, får du kjøpt små prøvepakker. Det er også mulig å handle på krita, akkurat som det var på nærbutikken i Norge ikke så altfor mange år tilbake.

Kalkulator - penn og papir

Jeg kan telle på den lokale dialekten, men bare til 20. Koster det mer, må mannen i bua fram med penn og papir, eller kalkulator om han har. Verre er det ikke. Har jeg ikke greid å mime alt jeg vil ha, så tegner jeg så godt jeg kan på lappen.

Fantastisk

Det er en morsom opplevelse å handle i "hullet i veggen". Servicen er ikke mindre enn fantastisk og utvalget det samme. Å gjøre innkjøp blir man glad av her.

 

 

#Marokko #AktivFerie #desertblues #språk #opplevelse #ferie #reise #shopping 

 

 

Les mer i arkivet » Januar 2016 » Oktober 2015 » September 2015
Desertblues

Desertblues

Drammen

Hei, takk for at du stikker innom og leser tankene mine om livet, reiser og eventyrlige, mangfoldige Marokko. Jeg er eventyrlysten, positiv og reiseglad og håper jeg kan inspirere deg. Feel free to use the arrow under my profile inside the blog to change language with google translate. You may also send me a privat message her if you like.

toppliste for bloggere - ToppBlogg Topp @ BareBlogg.no Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits